Mangt og meget...

Man trenger ikke dra til Hellas for å øyhoppe. Man trenger ikke engang å  gå inn for å samle øyer når man reiser i Nord-Norge. Det skjer helt av seg seg selv! Vår første øy var Senja,  og deretter dro vi via Sørreisa til Andørja, og videre til Rolla i Harstads øyverden. Veien på Rolla var lang og svingete, og kanskje var det ikke så fryktelig mye å se, men vakkert var det når landskapet åpnet seg mot Hamnvik og fergeleiet på Sørrollnes. Her kan man gå i fjellet, se på fine hus og fritidsboliger, nyte havutsikten og lese om hauggravene som vitner om at det har bodd folk her siden jernalderen. Til Harstad dro vi med Nordleds ferge som går jevnlig mellom Sørrollnes og Stagnes. Fin båt og fin ferd, men billetteringen kan ikke sies å være koronavennlig. Alle må ut av bilene og stille seg foran billettluka under dekk. Det blir kødannelse og alle fikler med den samme kortautomaten. Ikke bra👎 I Harstad tok vi inn på Thon. Jeg bare elsker denne utsikten og ber alltid om rom på denne s...

20. desember sa vi farvel til is og mørketid, og vendte nesa mot syd og julefeiring under palmene. Min første jul utenlands, og min første flytur som har vart i mer enn fire timer, og jeg må innrømme at sistnevnte var en prøvelse. Finlesing av Tara med juleinnlegg, menyen ombord, sikkerhetsrutinene,  og til slutt også av et motorblad min kjære hadde med, slo ihjel litt tid, men vi skulle langt; helt til kysten av Vest-Sahara, og den vulkanske perlen Gran Canria. Kanariøyene er et selvstyrt område av Spania, men geografisk sett er det jo på kysten av Afrika, og på samme breddegrad som som Florida. Det var interessant tidtrøyte å kunne følge med på skjermene som viste hvor vi til en hver tid befant oss. Ferden gikk fra Evenes, over de britiske øyer, over Irskesjøen og langs kysten av Afrika før det peilet seg inn mot Las Palmas; hovedstaden på Gran Canaria. Da vi endelig kom frem var det nesten natt, så vi så ikke stort annet enn alle lysene fra hotellene ...