Mangt og meget...

  Evenes var reisens mål for mang en Ofoting når søndagen kom, eller viktige begivenheter i livet skulle markeres. Dåp, konfirmasjon og begravelser har skjedd her på sletta, med utsikt mot fjord og fjell, helt siden Kong Håkon Håkonson (1217-1263) lot bygge det første gudshuset, på 1200-tallet. Dagens kirke, en korskirke i dansk herregårdsstil,  ble innviet i år 1800. På avstand ser den ny og velholdt ut, men går man nærmere skjønner man hvorfor "Støttegruppen for Evenes kirke" har startet kronerulling. Her er det bl.a. fare for å få takstein i hodet, og det er derfor satt opp sperrebånd rundt kirka.   Evenes Kirke - med bårstua, stabburet og området rundt, er Evenes kommunes tusenårssted. Det og ligger vakkert til i landskapet. Evenes var fra gammelt av regionssenter for hele Ofoten. Ifølge historiker Magnus Pettersen var den første kirka her trolig ei trekirke, av typen stavkirke. Denne brant ned. I middelalderen ...

     200-årsjubileet for den norske grunnloven av 17. mai 1814, bringer mang en fremstående mann frem i lyset. Grunnlovens far, Christian Magnus Falsen , Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson er bare noen av disse. I prosessen som fulgte etter at siste punktum var satt på Eidsvold var det imidlertid også mange viktige kvinner. Hulda Garborg, eller egentlig Karen Hulda, født Bergersen, var en av dem som bygde den nye, selvstendige nasjonen Norge. I dag er hun kanskje mest kjent for å ha konstruert den norske bunaden, men det var bare ett av hennes mange jern i ilden.  Fjorten år før Hulda ble født ble det kjente nasjonalromantiske maleriet "Brudeferd i Hardanger" malt av Hans Gude og Adolph Tidemand. Det satte an tonen for den tidsånden også Hulda skulle arbeide i.    Hulda så dagens lys på storgården Søre Såstad på Stange i Hedemark  i 1862, da nasjonen Norge allerede var i sitt 57. ...

Irland blir ofte kalt " den grønne øya", men hovedstaden Dublin lever i liten grad opp til denne merkelappen. Røde mursteinshus dominerer sentrumsgatene, bare pyntet opp med inngangsdører malt i sterke, livlige farger. I tillegg til det mursteinsrøde er det den allestedsnærværende irske folkemusikken, og de nokså smale, tettpakkede sentrumsgatene som sitter igjen i minnet etter å ha forlatt irenes hovedstad. Andre ting å legge merke til var de mange plakatene med antiabortslagord som minner om at dette er et katolsk og ganske så konservativt land, og gateskiltene som demonstrerer hvor ulikt engelsk og gælisk, det opprinnelig irske språket, egentlig er!  "Plàs Shèain Diolun Theas" heter det altså på gælisk (opprinnelig irsk), og på engelsk blir det "Dillion Place South". Temmelig ulikt med andre ord. All skilting er på begge språkene.  Gælisk tilhører gruppen keltiske språk, og er nært beslektet ...

Navnet "Nordens Paris" har hengt ved Tromsø siden 1840-tallet, da moteklær fra kontinentet nådde Nord-Norges handelssentrum Tromsø, før de kom til hovedstaden Kristiania, og byens damer trippet rundt som pariserinner. I dag er nok bekledningen mer variert, og det er snarere evig måkeskrik, mye "sny" og kjølige luftstrømmer man assosierer med byen. Èn ting minner imidlertid om livet lenger sør i verden, og det er utelivet. Selv i 15 minus dyrker Tromsøværingene en urban livsstil, og kan observeres i flokk og følge på vei til og fra byens mange og velfylte puber, restauranter og kafeer. Årets sommer i nord er ikke av de beste så langt, men en snartur i ishavsbyen nylig, bød på både sol, regn og - som alltid - et yrende folkeliv! Morgenstemning på havna i Tromsø. Brua og Ishavskatedralen ligger innhyllet i et fint slør av tåke.  I den tidlige morgentåka kom også denne veterandoningen rullend...

Fra Statens opplysningskontor i Husstell... Som "Lærerinde" synes jeg ofte det er interessant å lese skolehistorie. Man kan få en følelse av at mye er radikalt forandret, samtidig som mye går i ring. Pedagogiske prinsipper som på 70-tallet virket håpløst gammeldagse, kommer plutselig til heder og verdighet igjen. Tavleundervisningen forkastes og gjeninnføres, klasserommene åpnes, dører fjernes - og settes inn igjen. Det skjer hele tiden, og det komiske er at man ofte ikke reflekterer over det, og tror at man - til enhver tid -  er moderne! Mange har sterke minner (både på den gode og på den gale måten) fra skolekjøkkenet, eller fra "husstell", som vi ofte kalte det. Jeg har ofte tenkt på skolekjøkken som et utslag av husmoridealet fra 1950-tallet, men det er faktisk en mye eldre "oppfinnelse". Det var i 1891, på Kampen skole i Oslo, at det første skolekjøkkenet i Norge så dagens lys. Kvinnen bak var lærerinnen Helga Helgesen. I møte med eleve...