Mangt og meget...

Skattelistene er ute igjen, og oppdrettsmillionærene troner som vanlig på toppen. De tjener ikke litt mer enn vanlige folk, de tjener enormt mye mer. De håver inn penger på samme måte som de håver inn fisk. Noe galt i det? Nei. Å tjene penger er ikke galt i seg selv, men å tjene så mye uten å samtidig ta et viktig samfunnsansvar fremstår som umoralsk. I forrige bystyremøte, i forbindelse med høringsuttalelse til regional næringsplan, krevde Miljøpartiet De Grønne og Rødt å få med en presisering om at anlegg i Ofotfjorden skulle være lukkede og/eller landbaserte. Miljøpartiet De Grønnes Bror Martin Hansen foreslo også at ordet «vekstkraftig» ble byttet ut med ordet «bærekraftig». Forslagene fikk kun MDG og Rødts stemmer, og falt. (se bystyretmøtet HER ) Det er ingen hemmelighet at oppdrettsnæringen forurenser fjordene og representerer en stor miljømessig utfordring. Og hensynet til fisken er ikke godt nok ivaretatt. Fisk er definert som et dyr. Det betyr bl.a...

Ønsker du å bidra til klodens velbefinnende er det særlig to ting du kan kutte ned på; kjøtt og flyreiser. En flyreise tur-retur Oslo-London forurenser like mye som et halvt års gjennomsnittlig bilkjøring* Og du kan mette ti veggiser på det samme jordstykket som du trenger for å mette èn kjøtteter. Disse tingene er det vanskelig og upopulært å snakke om fordi det berører nordmenns oppfatning av lykke. Jeg går med på at man blir lykkeligere av èn sydentur i året. Men blir man egentlig enda mer lykkelig av tur nummer to eller tre? Bidrar det ikke like mye til stress, etterslep på jobb og hjemmebane, og anstrengt økonomi i etterkant…? Og kan man bytte ut den tredje pølsa med ei vegetarpølse uten å føle mismotet komme sigende? Og dette er mitt hovedanliggende; Kjøtt , eller egentlig MAT. Ifølge tall fra Helsedirektoratet har nordmenns kjøttforbruk mer enn doblet seg fra 1950-tallet og frem til 2010. Bare de siste ti årene har kjøttforbruket økt med sju prosent, samtidig som 1...

Knut Hamsun ble født som Knud Pedersen i Lom eller Vågå i Gudbrandsdalen, og kom med familien til fattigmanns Amerika, Nord-Norge, nærmere bestemt Hamarøy, som treåring. Født i 1859, to år før  Henrik Ibsen gav ut Terje Vigen , et dikt som omhandler den engelske kornblokaden . Denne blokaden la trolig grunnlaget for noe av Hamsuns forakt for England og, i neste instans, hans støtte til Tyskland. Han sendte sin Nobelpris i litteratur til Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels. Umulig å svelge for mange av hans tilhengere, men Hamsun var sånn. En mann av motsetninger; gudbenådet forfatter og komplisert privatperson. Det gjenspeiler seg i forfatterskapet som er tett befolket av komplekse individer, og som står i spenn, over flere litterære epoker. Mennesket skal være hjemmefra , skal Hamsun ha sagt.  Her var han bokstavelig talt det; som trikkekonduktør i Chicago i unge år.  Hamsun beundret den nevnte Ibsen, men tok et oppgjør med ham i 1891, året etter at ...

Før det tilfeldigvis ble funnet jernmalm i de to fjelltoppene Kiirunavaara (finsk for (fjell)rypefjellet) og Loussavaara (laksefjellet), var det dårlig med urbant liv i det som i dag er Kiruna og Narvik.  Nå gror det ganske godt begge steder,  og av gammel vane må jeg krysse grensen med jevne mellomrom. Det skjer ofte i kulde, men i går var det sommer i gruvestaden! Solskinn på kirketårnet til vakre Kiruna Kirke. Byene vokste frem i takt med etableringen av LKAB (Kirunavaare-Loussvare AB), eller "bolaget" som vi kaller det, og fikk bystatus i 1948. Siden begynnelsen av 1900-tallet har flere generasjoner, på begge sider av grensen, hatt sitt arbeide med å hente ut malm fra gruvene i Kiruna, frakte den til Narvik med tog,  og skipe den ut i verden fra Narviks isfrie havn. Som datter av en "jernbanemann" hadde jeg gratisbillett på Ofotbanen i oppveksten, og måtte stadig hit, særlig på julehandel. Her hadde de rulletrapp lenge før vi fikk det i Narvik, kina...

Det nærmer seg 17. mai. Høytid for ull, sølv og broderier. Nordlandsbunaden blir stadig kåret til Norges fineste, og det ble den også i år! Den er absolutt ganske dekorativ,  men ikke la deg lure til å tro at det var slik kystkvinnene i nord valset rundt på 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Som de aller fleste bunader er den en mer eller mindre ren konstruksjon, og et barn av den nasjonalromantiske epoken som fulgte i forlengelsen av 1814 og grunnlovsdannelsen . Bunadene var i utgangspunktet protest mot svenskene og ble brukt til å demonstrere for nasjonal selvstendighet. Hardangerbunaden var lenge regnet som nasjonalbunaden. Den ble ofte brukt av de som danset folkevisedans; et fenomen norskforkjemperen Hulda Garborg hadde blåst liv i etter å ha latt seg inspirere av den lys levende folkevisedansen på Færøyene (i Norge var tradisjonen døende). Hulda gikk i bresjen for å konstruere bunader basert på lokale folkedrakttradisjoner, men siden alt skulle være hundre prosent ekte...