Mangt og meget...

 "Hadde jeg visst at jeg en gang skulle møte mannen som skulle knuse meg som porselen mot terrakotta, vill jeg sovet lenger". Slik starter en av de aller beste romanene jeg har hørt i løpet av det siste året. Det handler om sosietetskvinnen Caroline Ferriday som jobber på det franske konsulatet i New York. Hennes verden blir snudd på hodet når nazistene invanderer Polen i september 1939, og siden retter blikket mot Frankrike. I Polen blir vi kjent med Kasia Kuzmeric, en tenåring som trekkes stadig dypere inn i rollen som kurer for ungdergrunnsbevegelsen. Den tredje kvinnen i romanen er den tyske legen Herta Oberheuser som får en stilling i regjeringen, og med den muligheten til å komme bort fra en ensom tilværelse. De tre kvinnene blir ført sammen når Kasia blir sendt til Ravensbrück, den forferdelige konsetrasjonleiren for kvinner. For mange år siden jobbet jeg i  ungdomsskolen og reiste med to klasser til flere av konsentrasjonsleirene, i regi av "De hvite bussene...

 For noen år siden slukte jeg en serie med tittelen Mad Men . Den beskriver miljøet blant menn og kvinner i et reklamebyrå på Madison Avenue på 1960-tallet. Den har altså ingenting med gale menn å gjøre, slik tittelen kan antyde,  men mengden alkohol og sigaretter de tyller i seg er vanvittig, særlig sett i lys av myndighetenes nyeste kostholdsråd som anbefaler  nordmenn å være totalavholdne . Tobakk ble satt i skammekroken allerede da "røykeloven" kom i 2004, men det skjedde ikke uten motstand. Mad Men tar opp flere tidstypiske tema, men er kanskje først og fremst en stilstudie fra 60-tallet. Don Draper og hans kumpaner får sigaretter og whisky til å se elegant ut. Og det viste seg å være skummelt. I følge The Telegraph økte salget av sigarettmerket Lucky Strike med ti milliarder pakker fra det året programmet startet til 2012,  noe som fikk  antirøyk-aktivister til å rase. Det hører til historien at Don Drapers storrøykende kone, Betty, dør av lungekreft ...

Etter at Hålogalandsbrua kom og gjorde det mulig å slippe store deler av den ekle og svingete Rombaksveien på tur nordover, vil jeg ofte på søndagstur til Bjerkvik. Perfekt for en is på "Det lille kjøkken" , eller ute i friluft med strand og hav helt i nærheten. Enn så lenge kan man også kjøre elbil gratis over brua. Det er varslet at det skal opphøre fra nyttår av. Jeg er ikke helt sikker på om jeg synes det er en god idè. Jeg tror folk trenger insentiver for å velge elbil enda en stund, særlig etter at det har blitt så dyrt å hurtiglade.    Nok om det. Jeg vet ikke hvem som har skapt utemiljøet i Bjerkvik, men jeg synes de fortejener ros.        I Narvik sentrum kan man savne nærheten til havet og fjæra, men den finner man altså her. Heldigvis ikke langt unna byen:)  

Ifølge buddhismen er livet fylt av lidelse. Lidelsens årsak er de tre sinnsgiftene; hat, grådighet og uvitenhet. Gordon Gekko i filmen  Wall street   så det annerledes. "Greed is good" var hans mantra. Ja, hvis du er en utsultet prærieulv i kamp med mange om ett enslig bytte så stemmer det. Da dør du om ikke grådigheten driver deg til å kjempe for føden.   Har du derimot mer enn nok, slik de fleste av oss har, så er grådighet det som opprettholder lidelsen, skal man tro buddhismen. Da blir grådighet skadelig. For skal lidelsen opphøre og nirvana være innen rekkevidde må man forstå hvordan ting henger sammen, tale rett, gjøre rett og meditere slik at de tre sinnsgiftene forvandeles til visdom, generøsitet og empati. Markedskreftene har skjønt greia , men spiller det baklengs. De har skjønt at lidelsen må holdes levende dersom pengene skal renne inn i kassa. Derfor fôrer de oss med stadig nye ting vi kan begjære, og får oss til å jage videre med tunga ut av munnen.  Hv...

Rene rosa griser som nøffer lykkelig mens de roter i gjørma, eller bæres over et nasjonalromantisk tun mens bonden klør den bak øret. Det er reklamen. Virkeligheten er en annen. Det satte Norun Haugen fokus på da hun gikk undercover i norsk svinenæring i  Griseindustriens hemmeligheter . Hun viste oss det vi allerede burde vite, at det ikke nytter å bare komme på varslet inspeksjon hvis man vil ha sannheten om hvordan dyr har det i norsk landbruk. Da får man bare halve sannheten,  og knapt nok det. I hennes dokumentar får vi se så grove brudd på dyrevernloven at filmen har fått 15-årsgrense. Vi ser glandsede versjoner av norsk landbruk rundt oss hver dag på TV, internett og i trykte media. Reklamen er kjøpt og betalt av dem som tjener på at vi spiser kjøtt, ost, egg og melkeprodukter - med bind for øynene. Bøndene, som egentlig bare er en del av systemet, blir ganske sikkert ikke rike av det.  Nettverk for dyrs frihet (www.dyrsfrihet.no) er en dyrevernorganisasjon s...

Man trenger ikke dra til Hellas for å øyhoppe. Man trenger ikke engang å  gå inn for å samle øyer når man reiser i Nord-Norge. Det skjer helt av seg seg selv! Vår første øy var Senja,  og deretter dro vi via Sørreisa til Andørja, og videre til Rolla i Harstads øyverden. Veien på Rolla var lang og svingete, og kanskje var det ikke så fryktelig mye å se, men vakkert var det når landskapet åpnet seg mot Hamnvik og fergeleiet på Sørrollnes. Her kan man gå i fjellet, se på fine hus og fritidsboliger, nyte havutsikten og lese om hauggravene som vitner om at det har bodd folk her siden jernalderen. Til Harstad dro vi med Nordleds ferge som går jevnlig mellom Sørrollnes og Stagnes. Fin båt og fin ferd, men billetteringen kan ikke sies å være koronavennlig. Alle må ut av bilene og stille seg foran billettluka under dekk. Det blir kødannelse og alle fikler med den samme kortautomaten. Ikke bra👎 I Harstad tok vi inn på Thon. Jeg bare elsker denne utsikten og ber alltid om rom på denne s...