"Hadde jeg visst at jeg en gang skulle møte mannen som skulle knuse meg som porselen mot terrakotta, vill jeg sovet lenger". Slik starter en av de aller beste romanene jeg har hørt i løpet av det siste året. Det handler om sosietetskvinnen Caroline Ferriday som jobber på det franske konsulatet i New York. Hennes verden blir snudd på hodet når nazistene invanderer Polen i september 1939, og siden retter blikket mot Frankrike. I Polen blir vi kjent med Kasia Kuzmeric, en tenåring som trekkes stadig dypere inn i rollen som kurer for ungdergrunnsbevegelsen. Den tredje kvinnen i romanen er den tyske legen Herta Oberheuser som får en stilling i regjeringen, og med den muligheten til å komme bort fra en ensom tilværelse. De tre kvinnene blir ført sammen når Kasia blir sendt til Ravensbrück, den forferdelige konsetrasjonleiren for kvinner. For mange år siden jobbet jeg i ungdomsskolen og reiste med to klasser til flere av konsentrasjonsleirene, i regi av "De hvite bussene&quo