Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2015

VALG 2015

Som 2. kandidat til fylkestinget for Miljøpartiet De Grønne Nordland, har jeg skrevet en del leserinnlegg den siste tiden. De spenner over tema som grønn næringsutvikling, olje, havbruk, helse, dyrevern, flyktninge- og asylpolitikk, forbruk, samferdsel og byutvikling. Samtlige kan du lese her: Krisen i petrobransjen fremskynder det grønne skiftet Merethe Steine og Bent Bakkan (foto: Ove Aalo) Publisert i Lofotposten HER  og i Vesterålen online (vol.no) HER Finansminister Siv Jensen fra Frp refererte nylig til tall som viser at leverandørindustrien i Nordland gjør det godt, har økt med 10%, og brukte dette som et argument for oljeutvinning i nord. Tirsdag denne uka kom beskjeden om at bedriften Wasco på Mo i Rana, er rammet av krisen i oljenæringa og har sagt opp sine 200 ansatte. Bedriften startet opp i fjor med produksjon av rør til oljeindustrien. Dette er en del av en generell trend: Tirsdag 1. september meldte også Dagens Næringsliv at Aker Solutions rammes

10 små skritt mot en grønnere hverdag!

Lekre sykler og tilbehør kan du f.eks kjøpe fra sykkelpikene.no  der dette bildet er hentet fra. 1. Sykle og gå i stedet for å kjøre (eventuelt investere i elbil)! Ved å gå og sykle til jobben, eller dit du ellers skal, sparer du miljøet, du får frisk luft og du får gratis mosjon. Du sparer også penger. Du slipper å kjøpe bensin, og du slipper å betale medlemsskap på treningssenter (som du kanskje ikke besøker likevel...)  Elbil er et godt alternativ for deg som likevel trenger bilen. Elbilen holder bysentra fri for eksos, og etter hvert blir også ladenettverket så godt utbygd at du kan ta deg rundt i landet uten rekkeviddeangst. Nå er det også mange bilutleiefirmaer som tilbyr elbil. Se bl.a. HER  Antall solgte elbiler i Norge har nå passert 50 000, og nettverket av hurtiglader blir stadigere bedre utbygd.  Les mer om elbil og ladepunter på www.elbil.no 2. Spis mindre kjøtt - det hjelper mye å innføre èn eller to grønne dager i uka.

Fortsatt en glad laks?

Uttrykket en glad laks er godt innarbeidet i det norske språket. Vi ser for oss en sprell levende kar som glitrer i sola der den spretter som ei fjær opp norske elver med rent, krystallklart vann. Og på middagsbordet; sunn og rødrosa i kjøttet, så full av omega 3 og gode proteiner at du knapt kan finne noe bedre å putte i munnen. Så kan man spørre seg om det er slik, eller om laksen har sluttet å smile? Fotokilde: Vosskajakklubb.com Vi har alle hørt om lakselus og vet hvor livredde man er for at oppdrettslaksen skal rømme fra oppdrettsanlegg og besmitte den dyrebare villaksstammen med sykdom. I neste omgang spiser vi den samme oppdrettslaksen, eller ørreten,  med god appetitt. Er ikke det et paradoks? Under uværsraidet nylig rømte ca. 90.000 regnbueørret fra Sjøtroll Havbruk sitt anlegg på Vestlandet (les mer HER ).  Eieren av oppdrettsanlegget forteller til Bergens Tidende at fisken 19. desember ble behandlet med lusemiddelet Slice. Etter en slik behandling kan ikke fisken

Dyrevennlig strikk:)

Da jeg gikk på ungdomsskolen strikket vi hele tiden. Fanagensere og Mariusgensere, luer, votter og hansker. Tradisjonsrike mønstre og pusete akrylgensere i rosa, gult og lyseblått. Så ble det umoderne. Lenge. Inntil nå. Nå later det til at alle strikker hele tiden. Mønstre og ideer deles på nett og over kafèbordet, og pinnene går som trommestikker i de tusen hjem! Ull er blitt moderne, og alle vet at ull kommer fra sau. Så langt så godt. Men hvordan ulla produseres og hvor  den kommer fra, er faktisk ikke likegyldig, dersom du samtidig er opptatt av dyrevelferd. Søte sauer på Hauklandstrand,  på Vestvågøy i Lofoten (eget foto). Svært mye ull som selges i Norge ( også av norske produsenter) er fra Australia eller iblandet ull fra Australia, fordi det er billig. Australske ullprodusenter utfører såkalt mulesing.  De skjærer to kjøttstykker fra baken til lammene for å forhindre at fluelarver slår seg ned her og ødelegger ulla. Problemet er at dette utføres uten bedøvelse, noe som s