Mangt og meget...

 31. oktober i år var det 500 år siden Martin Luther  - professor i teologi og katolsk munk, skal ha spikret sine berømte 95 teser opp på kirkedøra i Wittenberg. Han hadde sannsynligvis til hensikt å forandre den katolske kirke innenfra, men det endte med bråk, bannlysning og brudd med paven. I 1537 ble reformasjonen gjennomført i Norge, og siden har vi levd med Luther i ledelsen. 1. januar 2017 ble stat og kirke i Norge lovformelig skilt. Skillet er likevel ikke helt absolutt. Fortsatt står det i grunnlovens §16, at  "den norske kirke - en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke, og understøttes som sådan av staten".  Da saken om statskirkeordningen var oppe til behandling i 2008, grep dessuten Kong Harald inn (noe han sjelden eller aldri gjør) og talte stortingsflertallet midt imot. Han ville sikre at grunnlovens § 4 ble beholdt. Her står det at "monarken må bekjenne seg til den luthersk-evangeliske tro". Kongen var øverste leder av

Skattelistene er ute igjen, og oppdrettsmillionærene troner som vanlig på toppen. De tjener ikke litt mer enn vanlige folk, de tjener enormt mye mer. De håver inn penger på samme måte som de håver inn fisk. Noe galt i det? Nei. Å tjene penger er ikke galt i seg selv, men å tjene så mye uten å samtidig ta et viktig samfunnsansvar fremstår som umoralsk. I forrige bystyremøte, i forbindelse med høringsuttalelse til regional næringsplan, krevde Miljøpartiet De Grønne og Rødt å få med en presisering om at anlegg i Ofotfjorden skulle være lukkede og/eller landbaserte. Miljøpartiet De Grønnes Bror Martin Hansen foreslo også at ordet «vekstkraftig» ble byttet ut med ordet «bærekraftig». Forslagene fikk kun MDG og Rødts stemmer, og falt. (se bystyretmøtet HER ) Det er ingen hemmelighet at oppdrettsnæringen forurenser fjordene og representerer en stor miljømessig utfordring. Og hensynet til fisken er ikke godt nok ivaretatt. Fisk er definert som et dyr. Det betyr bl.a

Ønsker du å bidra til klodens velbefinnende er det særlig to ting du kan kutte ned på; kjøtt og flyreiser. En flyreise tur-retur Oslo-London forurenser like mye som et halvt års gjennomsnittlig bilkjøring* Og du kan mette ti veggiser på det samme jordstykket som du trenger for å mette èn kjøtteter. Disse tingene er det vanskelig og upopulært å snakke om fordi det berører nordmenns oppfatning av lykke. Jeg går med på at man blir lykkeligere av èn sydentur i året. Men blir man egentlig enda mer lykkelig av tur nummer to eller tre? Bidrar det ikke like mye til stress, etterslep på jobb og hjemmebane, og anstrengt økonomi i etterkant…? Og kan man bytte ut den tredje pølsa med ei vegetarpølse uten å føle mismotet komme sigende? Og dette er mitt hovedanliggende; Kjøtt , eller egentlig MAT. Ifølge tall fra Helsedirektoratet har nordmenns kjøttforbruk mer enn doblet seg fra 1950-tallet og frem til 2010. Bare de siste ti årene har kjøttforbruket økt med sju prosent, samtidig som 1

Knut Hamsun ble født som Knud Pedersen i Lom eller Vågå i Gudbrandsdalen, og kom med familien til fattigmanns Amerika, Nord-Norge, nærmere bestemt Hamarøy, som treåring. Født i 1859, to år før  Henrik Ibsen gav ut Terje Vigen , et dikt som omhandler den engelske kornblokaden . Denne blokaden la trolig grunnlaget for noe av Hamsuns forakt for England og, i neste instans, hans støtte til Tyskland. Han sendte sin Nobelpris i litteratur til Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels. Umulig å svelge for mange av hans tilhengere, men Hamsun var sånn. En mann av motsetninger; gudbenådet forfatter og komplisert privatperson. Det gjenspeiler seg i forfatterskapet som er tett befolket av komplekse individer, og som står i spenn, over flere litterære epoker. Mennesket skal være hjemmefra , skal Hamsun ha sagt.  Her var han bokstavelig talt det; som trikkekonduktør i Chicago i unge år.  Hamsun beundret den nevnte Ibsen, men tok et oppgjør med ham i 1891, året etter at han selv gav ut mod