Irland blir ofte kalt " den grønne øya", men hovedstaden Dublin lever i liten grad opp til denne merkelappen. Røde mursteinshus dominerer sentrumsgatene, bare pyntet opp med inngangsdører malt i sterke, livlige farger. I tillegg til det mursteinsrøde er det den allestedsnærværende irske folkemusikken, og de nokså smale, tettpakkede sentrumsgatene som sitter igjen i minnet etter å ha forlatt irenes hovedstad. Andre ting å legge merke til var de mange plakatene med antiabortslagord som minner om at dette er et katolsk og ganske så konservativt land, og gateskiltene som demonstrerer hvor ulikt engelsk og gælisk, det opprinnelig irske språket, egentlig er! "Plàs Shèain Diolun Theas" heter det altså på gælisk (opprinnelig irsk), og på engelsk blir det "Dillion Place South". Temmelig ulikt med andre ord. All skilting er på begge språkene. Gælisk tilhører gruppen keltiske språk, og er nært beslektet med skotsk-gælisk, walisisk (det o