Før det tilfeldigvis ble funnet jernmalm i de to fjelltoppene Kiirunavaara (finsk for (fjell)rypefjellet) og Loussavaara (laksefjellet), var det dårlig med urbant liv i det som i dag er Kiruna og Narvik. Nå gror det ganske godt begge steder, og av gammel vane må jeg krysse grensen med jevne mellomrom. Det skjer ofte i kulde, men i går var det sommer i gruvestaden! Solskinn på kirketårnet til vakre Kiruna Kirke. Byene vokste frem i takt med etableringen av LKAB (Kirunavaare-Loussvare AB), eller "bolaget" som vi kaller det, og fikk bystatus i 1948. Siden begynnelsen av 1900-tallet har flere generasjoner, på begge sider av grensen, hatt sitt arbeide med å hente ut malm fra gruvene i Kiruna, frakte den til Narvik med tog, og skipe den ut i verden fra Narviks isfrie havn. Som datter av en "jernbanemann" hadde jeg gratisbillett på Ofotbanen i oppveksten, og måtte stadig hit, særlig på julehandel. Her hadde de rulletrapp lenge før vi fikk det i Narvik, kina