Solskinnsdag i Narviks tvillingby:)

Før det tilfeldigvis ble funnet jernmalm i de to fjelltoppene Kiirunavaara (finsk for (fjell)rypefjellet) og Loussavaara (laksefjellet), var det dårlig med urbant liv i det som i dag er Kiruna og Narvik.  Nå gror det ganske godt begge steder,  og av gammel vane må jeg krysse grensen med jevne mellomrom. Det skjer ofte i kulde, men i går var det sommer i gruvestaden!

Solskinn på kirketårnet til vakre Kiruna Kirke.

Byene vokste frem i takt med etableringen av LKAB (Kirunavaare-Loussvare AB), eller "bolaget" som vi kaller det, og fikk bystatus i 1948. Siden begynnelsen av 1900-tallet har flere generasjoner, på begge sider av grensen, hatt sitt arbeide med å hente ut malm fra gruvene i Kiruna, frakte den til Narvik med tog,  og skipe den ut i verden fra Narviks isfrie havn. Som datter av en "jernbanemann" hadde jeg gratisbillett på Ofotbanen i oppveksten, og måtte stadig hit, særlig på julehandel. Her hadde de rulletrapp lenge før vi fikk det i Narvik, kinaputter (som var ulovlige i Norge), fotoautomat for passbilder og jordbærsoftis...Så mitt forhold til Kiruna er personlig og nært, og har ikke rustet i særlig grad.

Kiruna Kirke er veldig sæpreget  og ble i 2001 kåret til tidenes beste bygg, bygd før 1950. Det var LKABs første disponent, Hjalmar Lundboms idè at den skulle ha form som samenes tradisjonelle bolig.

Ganske mektig, også innvending.

Altertavla som er malt av Prins Eugen, som også var en nær venn av Hjalmar Lundbom.

I sentrum av Kiruna er det fine gågater og i en av dem kan man se dette nye (?) monumentet. En gruvearbeider som bokstavelig talt skyver en vogn mot rådhuset. Tilsiktet eller ikke, men det er akkurat det som er i ferd med å skje. Gruvedriften har ført til sprekker i grunnen i deler av byen. I tillegg er det nye forkomster her som skal hentes ut. Så deler av byen, blant annet rådhuset og kirka, skal flyttes lengre mot sør. Bygging av nytt rådhus er allerede igang.  

Det er som om han sier at "malmen skal opp og frem, rådhuset må bort !"

• Fakta: Kiruna er det offisielle navnet på byen. Dette er finsk. På tornedalsfinsk (meänkieli) heter byen Kiiruna, og på samisk heter den Giron. På svensk blir dette "Ripan", som på norsk betyr "fjellrype". Både finsk, (nord)samisk og tornedalsfinsk er offisielle minoritetsspråk i Kiruna kommune.

I samme gate, Geologgatan,  ligger også veldig hyggelige "Cafe Safari" der man for eksempel kan kjøpe macka og glass. Og kaffe, så klart!

Lite å si på utvalget her:)

I Folkets Hus i Kiruna er det nå mulig å sette seg inn i hvordan flyttingen av byen skal skje. En utstilling tar for seg utviklingen i malmutvinningen fra begynnelsen og frem til i dag, og en modell viser hvordan sentrum vil endre seg.

Det som er innenfor det røde båndet er det som skal flyttes. Her ligger altså både kirka og stadshuset (rådhuset).

Det nye stadshuset er under bygging, et stykke sør for dagens sentrum. 

Like nedenfor sentrum kan man vandre i en stor park og besøke Hjalmar Lundbomsgården; huset til den første myteompsunnede disponenten som fra verandaen i huset sitt kunne se ut over malmfeltene. Han regnes som en av de siste store industripatriarkene i Sverige og jobbet ved LKAB i 23 år. Han regnes også som byens grunnlegger. Les mer og se bildet av huset HER

Er man først i Kiruna er det bare en liten svipptur på ca. et kvarter i retning øst, for å komme til Jukkasjärvi (eller Čohkkiras, som det heter på nordsamisk). Stedet er nå mest kjent for sitt ishotell, men er minst like vakkert på sommerstid. Huset rett frem er den gamle presteboligen som ligger idyllisk til langs Torneälven som her utvider seg og danner en sjø (finsk; järvi).

Pappa på trappa til den over 400 år gamle kirka i Jukkasjärvi.  Kirka er kjent for sin fantastiske altertavle,  laget av kustneren Bror Hjort. Den viser hvordan den svenske presten Lars Levi Læstadius spredde ordet blant samene i området, og "vakte dem til tro".

Læstadius bodde en periode i Pajala, Kirunas nabokommune, og vekkelsen som bærer hans navn  fikk blant annet stor betydning for å få bukt med alkoholmisbruket blant samene. Læstadianismen er i dag utbredt på hele Nordkalotten, og finnes også i USA, bl.a. 

I Jukkasjärvi kirke kan man også se dette flotte orgelet, preget av det samiske som også ellers går igjen i kommunen, i tillegg til det finske. Det er den samiske kunstneren Lars-Levi Sunna som har stått for utsmykking og design.

Vi avsluttet besøket i Jukkasjärvi med en visitt på kafeen i den samiske siidaen, like ved kirka. Det anbefales. Det også:)

Les mer om Kiruna kommune HER

Døra inn til en av salene i Folkets Hus i Kiruna.