Uttrykket en glad laks er godt innarbeidet i det norske språket. Vi ser for oss en sprell levende kar som glitrer i sola der den spretter som ei fjær opp norske elver med rent, krystallklart vann. Og på middagsbordet; sunn og rødrosa i kjøttet, så full av omega 3 og gode proteiner at du knapt kan finne noe bedre å putte i munnen. Så kan man spørre seg om det er slik, eller om laksen har sluttet å smile?
Vi har alle hørt om lakselus og vet hvor livredde man er for at oppdrettslaksen skal rømme fra oppdrettsanlegg og besmitte den dyrebare villaksstammen med sykdom. I neste omgang spiser vi den samme oppdrettslaksen, eller ørreten, med god appetitt. Er ikke det et paradoks?
Under uværsraidet nylig rømte ca. 90.000 regnbueørret fra Sjøtroll Havbruk sitt anlegg på Vestlandet (les mer HER). Eieren av oppdrettsanlegget forteller til Bergens Tidende at fisken 19. desember ble behandlet med lusemiddelet Slice. Etter en slik behandling kan ikke fisken slaktes før det har gått i overkant av 50 døgn!
Fiskeridirektoratet frarådet derfor folk å fange og spise den rømte fisken.
Denne fisken var ment å havne på norske middagsbord, etter at "behandlingen" var overstått.
Havforskningsinstituttet skriver denne måneden at fisk som ble fanget etter rømming i 2012 ble undersøkt, og nå viser resultater at nesten all laksen var infisert med tre ulike virus som er utbredt i norsk oppdrettsnæring. Mange hadde store virusmengder i blodet. Nærmere undersøkelse av flere fisk viste også at de hadde indre blødninger, sår i huden, og var tydelig syke. Les mer HER).
Det finnes trolig mange lignende eksempler.
For meg reiser dette fire spørsmål:
1. Er fisken sunn å spise når den er angrepet av virus og hardt medisinert for bl.a. lus?
2. Hvorfor blir fisk i norske oppdrettsanlegg så syke i utgangspunktet?
3. Hvordan har fisken det i oppdrettsanleggene?
4. Hva gjør oppdrettsnæringen med livet i havet?
Dette er spørsmål som berører flere aspekter ved oppdrettsnæringen; folkehelse, fiskehelse og miljø.
Fiskehelseperspektivet:
Fisk er et dyr og omfattes da også av Dyrevernloven som sier at dyr har verdi i seg selv, og at de ikke skal lide i utrengsmål. Mens "søtere" dyr, med pels og store øyne lettere vekker vår empati, er fisken noe fjern for oss; et dyr vi ikke kommuniserer med, og da er det kanskje også lettere å neglisjere de lidelsene den kan bli utsatt for, f.eks i norske oppdrettsanlegg.
I en artikkel der fire fremstående veterinærer uttaler seg (HER) går det fem at den dårlige dyrevelferden i norsk oppdrettsnæring med hyppig medisinering, stresset, skadet og syk fisk som dør i hopetall, er noe veterinærer rister på hodet av, og snakker om seg imellom, men sjelden går ut med offentlig. Kanskje fordi man vet at oppdrettsnæringen er viktig for Norge.
At fisken blir syk skyldes at den er tatt ut av sitt naturlige miljø, og satt inn i et kunstig miljø, som tar lite hensyn til dens naturlige livsførsel. Fisk i vill tilstand får f.eks også lus, men den svømmer det av seg når de beveger seg opp elevene, fordi lakselus ikke tåler ferskvann. Den beveger seg over store avstander, er en individualist og ikke et flokkdyr som svømmer i stim, slik den gjør i merdene, på grunn av plassmangel. Fôret kan også avvike fra det fisken naturlig ville valgt. (Les mer HER)
Miljøperspektivet:
Avfall fra anleggene og rømt oppdrettslaks med sykdommer er en trussel mot miljøet i havet. En rapport fra 2008 (HER) lister opp følgende problemer med vannbaserte anlegg:
*Rømming, genetisk forurensing og generelle miljøproblemer.
*Sykdom, sykdomspress og smittespredning
*Fôrbasert forurensning
*Vernede sjøpattedyr som blir fanget og drept i oppdrettsnøtene
*Problemer med lakselus
*Økende kundekrav til sporing, produktkvalitet og økologisk produserte produkter.
Folkehelseperspektivet:
Er det sunt å spise denne fisken?
Spesiallege Anne-Lise Bjørke Monsen ved klinisk institutt på Haukeland Universitetssykehus i Bergen, sa i 2013 til avisen VG (mer HER)
- Jeg anbefaler ikke gravide, barn eller unge å spise oppdrettslaks. Det er for usikkert både hvor mye giftstoffer laksen inneholder og hvordan disse stoffene påvirker barn, unge og gravide, sier Bjørke Monsen til VG.
Hun viser til de såkalte persistente organiske miljøgiftene (POP-er), som laksen fôres med i oppdrettsanlegget, og mener disse er skadelig for unge kropper - spesielt spedbarn.
Siden har bildet blitt moderert og mange mener det er trygt nok og at mengder miljøgifter i oppdrettslaks er på vei ned, slik at fordelene ved å spise fisken, er flere enn ulempene. Dette var bla. konklusjonen vitenskapskomiteen for mattrygghet kom frem til for to år siden (link til Aftenposten HER).
Bildet man sitter igjen med etter å ha lest ulike uttalelser angående oppdrettsfisk og mattrygghet er i beste fall forvirrende. Det er helt klart usikkerhet knyttet til hvor trygt/sunt, utrygt/usunt det er. Det er jo ingen heldig situasjon.
Fremtiden:
Oppdrettsnæringen er uten tvil en viktig næring i Norge. Norge er den nest største eksportøren av sjømat i verden. Det er nok derfor lite aktuelt eller ønskelig å avvikle næringen.
Fiskeridirektoratet uttalte i forrige måned at det er et mål å satse på mer oppdrett på land (HER). Dette kan trolig bidra til at man bedre kan håndtere miljøutfordringer som lakselus, rømming og lokale utslipp. Nylig ble det også felt en dom i høyesterett som varsler strenge straffer for dem som fusker i oppdrettsnæringen.
Kanskje kan vi i fremtiden se en oppdrettsnæring som tar bedre vare på fiskehelsen, miljøet i havet, og folkehelsen.
Så kan vi jo håpe at oppdrettslaksen vil ligne mer på gladlaksen på denne mønstertegningen.
 |
| Fotokilde: Vosskajakklubb.com |
Vi har alle hørt om lakselus og vet hvor livredde man er for at oppdrettslaksen skal rømme fra oppdrettsanlegg og besmitte den dyrebare villaksstammen med sykdom. I neste omgang spiser vi den samme oppdrettslaksen, eller ørreten, med god appetitt. Er ikke det et paradoks?
Under uværsraidet nylig rømte ca. 90.000 regnbueørret fra Sjøtroll Havbruk sitt anlegg på Vestlandet (les mer HER). Eieren av oppdrettsanlegget forteller til Bergens Tidende at fisken 19. desember ble behandlet med lusemiddelet Slice. Etter en slik behandling kan ikke fisken slaktes før det har gått i overkant av 50 døgn!
Fiskeridirektoratet frarådet derfor folk å fange og spise den rømte fisken.
Denne fisken var ment å havne på norske middagsbord, etter at "behandlingen" var overstått.
Havforskningsinstituttet skriver denne måneden at fisk som ble fanget etter rømming i 2012 ble undersøkt, og nå viser resultater at nesten all laksen var infisert med tre ulike virus som er utbredt i norsk oppdrettsnæring. Mange hadde store virusmengder i blodet. Nærmere undersøkelse av flere fisk viste også at de hadde indre blødninger, sår i huden, og var tydelig syke. Les mer HER).
 |
| Bilder av syk oppdrettsfisk som ble fanget etter stormen "Nina" på Vestlandet, tidligere i år. (fotokilde:http://www.nordhordland.no) |
Det finnes trolig mange lignende eksempler.
For meg reiser dette fire spørsmål:
1. Er fisken sunn å spise når den er angrepet av virus og hardt medisinert for bl.a. lus?
2. Hvorfor blir fisk i norske oppdrettsanlegg så syke i utgangspunktet?
3. Hvordan har fisken det i oppdrettsanleggene?
4. Hva gjør oppdrettsnæringen med livet i havet?
Dette er spørsmål som berører flere aspekter ved oppdrettsnæringen; folkehelse, fiskehelse og miljø.
Fiskehelseperspektivet:
Fisk er et dyr og omfattes da også av Dyrevernloven som sier at dyr har verdi i seg selv, og at de ikke skal lide i utrengsmål. Mens "søtere" dyr, med pels og store øyne lettere vekker vår empati, er fisken noe fjern for oss; et dyr vi ikke kommuniserer med, og da er det kanskje også lettere å neglisjere de lidelsene den kan bli utsatt for, f.eks i norske oppdrettsanlegg.
I en artikkel der fire fremstående veterinærer uttaler seg (HER) går det fem at den dårlige dyrevelferden i norsk oppdrettsnæring med hyppig medisinering, stresset, skadet og syk fisk som dør i hopetall, er noe veterinærer rister på hodet av, og snakker om seg imellom, men sjelden går ut med offentlig. Kanskje fordi man vet at oppdrettsnæringen er viktig for Norge.
 |
| Laksen beveger seg i vill tilstand over store avstander. I dagens oppdrettsanlegg har de liten mulighet til "mosjon". (fotokilde: marut.no). |
At fisken blir syk skyldes at den er tatt ut av sitt naturlige miljø, og satt inn i et kunstig miljø, som tar lite hensyn til dens naturlige livsførsel. Fisk i vill tilstand får f.eks også lus, men den svømmer det av seg når de beveger seg opp elevene, fordi lakselus ikke tåler ferskvann. Den beveger seg over store avstander, er en individualist og ikke et flokkdyr som svømmer i stim, slik den gjør i merdene, på grunn av plassmangel. Fôret kan også avvike fra det fisken naturlig ville valgt. (Les mer HER)
 |
| Laks med lus. |
Miljøperspektivet:
Avfall fra anleggene og rømt oppdrettslaks med sykdommer er en trussel mot miljøet i havet. En rapport fra 2008 (HER) lister opp følgende problemer med vannbaserte anlegg:
*Rømming, genetisk forurensing og generelle miljøproblemer.
*Sykdom, sykdomspress og smittespredning
*Fôrbasert forurensning
*Vernede sjøpattedyr som blir fanget og drept i oppdrettsnøtene
*Problemer med lakselus
*Økende kundekrav til sporing, produktkvalitet og økologisk produserte produkter.
Folkehelseperspektivet:
Er det sunt å spise denne fisken?
Spesiallege Anne-Lise Bjørke Monsen ved klinisk institutt på Haukeland Universitetssykehus i Bergen, sa i 2013 til avisen VG (mer HER)
- Jeg anbefaler ikke gravide, barn eller unge å spise oppdrettslaks. Det er for usikkert både hvor mye giftstoffer laksen inneholder og hvordan disse stoffene påvirker barn, unge og gravide, sier Bjørke Monsen til VG.
Hun viser til de såkalte persistente organiske miljøgiftene (POP-er), som laksen fôres med i oppdrettsanlegget, og mener disse er skadelig for unge kropper - spesielt spedbarn.
Siden har bildet blitt moderert og mange mener det er trygt nok og at mengder miljøgifter i oppdrettslaks er på vei ned, slik at fordelene ved å spise fisken, er flere enn ulempene. Dette var bla. konklusjonen vitenskapskomiteen for mattrygghet kom frem til for to år siden (link til Aftenposten HER).
Bildet man sitter igjen med etter å ha lest ulike uttalelser angående oppdrettsfisk og mattrygghet er i beste fall forvirrende. Det er helt klart usikkerhet knyttet til hvor trygt/sunt, utrygt/usunt det er. Det er jo ingen heldig situasjon.
 |
| Mer sunn enn usunn, eller omvendt? |
Fremtiden:
Oppdrettsnæringen er uten tvil en viktig næring i Norge. Norge er den nest største eksportøren av sjømat i verden. Det er nok derfor lite aktuelt eller ønskelig å avvikle næringen.
Fiskeridirektoratet uttalte i forrige måned at det er et mål å satse på mer oppdrett på land (HER). Dette kan trolig bidra til at man bedre kan håndtere miljøutfordringer som lakselus, rømming og lokale utslipp. Nylig ble det også felt en dom i høyesterett som varsler strenge straffer for dem som fusker i oppdrettsnæringen.
Kanskje kan vi i fremtiden se en oppdrettsnæring som tar bedre vare på fiskehelsen, miljøet i havet, og folkehelsen.
Så kan vi jo håpe at oppdrettslaksen vil ligne mer på gladlaksen på denne mønstertegningen.
 |
| Informasjon om villaks (fotokilde Børselv jeger og fisk) |
Klikk på linkene for å lese artikkelens bakgrunnsdokumenter.
Kommentarer
Legg inn en kommentar