Gå til hovedinnhold

10 små skritt mot en grønnere hverdag!


Lekre sykler og tilbehør kan du f.eks kjøpe fra sykkelpikene.no  der dette bildet er hentet fra.



1. Sykle og gå i stedet for å kjøre (eventuelt investere i elbil)!

Ved å gå og sykle til jobben, eller dit du ellers skal, sparer du miljøet, du får frisk luft og du får gratis mosjon.

Du sparer også penger. Du slipper å kjøpe bensin, og du slipper å betale medlemsskap på treningssenter (som du kanskje ikke besøker likevel...)






Elbil er et godt alternativ for deg som likevel trenger bilen.

Elbilen holder bysentra fri for eksos, og etter hvert blir også ladenettverket så godt utbygd at du kan ta deg rundt i landet uten rekkeviddeangst.

Nå er det også mange bilutleiefirmaer som tilbyr elbil. Se bl.a. HER


Antall solgte elbiler i Norge har nå passert 50 000, og nettverket av hurtiglader blir stadigere bedre utbygd.
 Les mer om elbil og ladepunter på www.elbil.no





2. Spis mindre kjøtt - det hjelper mye å innføre èn eller to grønne dager i uka.

Nordmenn spiser mer enn 70 kg. kjøtt i året, en økning på 17 kg fra 1989.

Å spise mindre kjøtt er en god investering i helsen din fordi en rekke sykdommer henger sammen med for høyt konsum av, særlig, rødt kjøtt. Les mer HER


Det finnes mye god vegetarmat, her et eksempel på en thailandsk vegetarrett, fortært av undertegnede,  på Thai House Restaurant i Tromsø.

Kjøttproduksjonen står for hele 18% av verdens klimagassutslipp. Det er mer enn utslippene fra hele transportsektoren til sammen.

Quinoa er et fullverdig protein fra planteriket, som man f.eks kan koke grøt av:)


Å spise mindre kjøtt hjelper også på verdens matvarebehov fordi en kan mette 10 vegetarianer på det samme jordstykket som går til å mette 1 kjøtteter!


Noe av kjøttet kan jo også erstattes av bærekraftig fisk rett fra havet, som f.eks torsk (foto: forskningsradet.no)

Fantastiske vegetaroppskrifter i alle sjangre finner du blant annet på vegetarbloggen.no HER

Les også på facebooksidene til opplysningskontoret for vegetar- og veganmat  HER

Les hva HePla (Helsepersonell for plantebasert kosthold) skriver om vegetarisk kosthold HER

Se også www.putsj.no (nettsted som samler vegetarmatblogger).

Hva med hummus med rista blomkål? (fotokilde: vegetarbloggen.no)






3. Fly litt mindre

Flytrafikken er en versting når det gjelder klimagassutslipp og bidrar mye til global oppvarming. Siden flyreiser har blitt så billig, og siden nordmenn generelt har ganske god råd, flyr vi mye.


Det var en gang da flyreiser var dyrt og glamorøst, noe som bl.a. skildres i den amerikanske såpeserien PANAM, som dette bildet er hentet fra (fotokilde: TV3.no)


Èn enkelt flyreise tur-retur London forurenser like mye som et halvt års bilbruk, så hvis alle kutter èn flyreise i året, er det et viktig håndslag til kloden.

Miljøvennlige alternativer finnes; båt, tog og elbil. Og noen ganger trenger man slett ikke reise så langt for å oppnå feriefølelse.





4. Senk innetemperaturen -  eller invester i ekstra isolasjon

Ved å skru ned temperaturen innendørs et par grader, sparer du både klimaet og din egen pengebok. En bieffekt er at du også forbrenner flere kalorier når temperaturen er litt lavere! Du kan også sjekke strømpris.no, og velge en kraftleverandør som gir opprinnelsesgaranti for strøm fra fornybare kilder.

 


Les mer om engergisparing i hjemmet ditt HER 






5. Kjøp kosmetikk (og husholdningsprodukter) som ikke er testet på dyr





Tusenvis av dyr må bøte med livet hvert år i kosmetikkindustriens tjenste. Det trenger du ikke å gi din støtte til. Det finnes mange gode alternativer som gjør dyreforsøk helt unødvendig, og ved å ikke kjøpe dyretestede produkter gir du et viktig signal til butikkene og kosmetikkindustrien om at dette ikke er ok.




 Dyrevernalliansen har oppdaterte lister over hva som er testet og ikke testet på dyr HER

Her kan du også laste ned en app til din telefon, enten det er iphone eller android. Det gjør det enkelt å finne ut, der og da, om produktet du har foran deg er dyretestet eller ikke.

http://www.dyrevern.no/dyretesting/dyretestet-app




 



6. Velg økologiske egg - og gjerne flere økologiske matvarer




Burhøns lever i trange bur  på størrelse med et A4-ark hele sitt triste liv. Frittgående høner går fritt innendørs, og i økologisk drift går hønene fritt både ute og inne, etter eget ønske. De kan flakse med vingene, sitt på vagl, og leve slik høner normalt lever i fri tilstand.

Fôret de får er da også økologisk, det vil bl.a. si at det er dyrket uten kunstgjødsel og sprøytemidler. Les mer HER

Her kan du også lese om økologisk mat og økologisk landbruk- og dyrehold generelt sett.



Økologisk hønsehold gir giftfrie egg fra lykkelige høner:) (fotokilde: mansoon.dk)




7. Velg matvarer som ikke inneholder palmeolje

Bixit (bildet), Mariekjeks, Kornmo og en rekke andre Sætrekjeks produseres endelig uten palmeolje.


Kjeks, sjokolade og en rekke andre dagligvarer  inneholder miljøskadelig palmeolje.

Utvinningen av palmeolje ødelegge regnskogen og dermed også klimaet på jorda. Regnskogen er verdens apotek og verdens største dyrehage.

Fortsatt avskoging av regnskogen bidrar til 10-12% av verdens klimagassutslipp.

Velg "et lite stykke Norge", spar et lite stykke regnskog. Ren Freia melkesjokolade er uten palmeolje, men det gjelder langt fra alle Freiaprodukter.


Link til en fullstendig palmeoljeguide finner du HER

Link til tidligere blogginnlegg om temaet finner du HER





8. Kastrèr/sterilisèr katten din

Katter blir tidlig kjønnsmodne og kan få 3-4 kull kattunger per år. Legger man til at ukastrerte hankatter streifer over store områder og parer seg med absolutt alle pusefrøkner de kommer over, sier det seg selv at antallet kattunger er enormt mye større enn antallet gode hjem som kan ta vare på dem.


Katten min, Odin, en pensjonert kvinnebedårer, takket være Dyrebeskyttelsen.



Katten min er et eksempel på hva dette fører til: Husløse katter, som lider, og dør, av sult, sykdom og kulde.

Det er en myte at katter klarer seg selv. De gjør ikke det. De lider og dør uten deg (fotokilde:kattenssos.no).


Odin var heldig. Han ble fanget opp og kom til et av Dyrebeskyttelsens mange hjelpesentre. Hos Dyrebeskyttelsen blir kattene kastrert, vaksinert og ID-merket, og deretter adoptert bort. Mange blir imidlertid værende fordi man ikke finner nye hjem til dem, og Dyrebeskyttelsen er heller ikke  i nærheten av å kunne ta seg av alle katter og andre kjæledyr som lider. Derfor er det så viktig at du  kastrerer/steriliserer katten din.

Det avverger så utrolig mye lidelse.

Les mer om Dyrebeskyttelsen og kastraksjon av katt HER


9. Velg dyrevennlig garn og ull

Det strikkes som aldri før, men alt er ikke samme ulla. Noen ullprodusenter benytter garn fra produsenter som driver med mulesing. For å forhindre at fluelarver slår seg ned i pelsen og ødelegger ulla, skjærer man to kjøttstykker fra baken til lammene. Dette skjer uten bedøvelse, noe som ikke er dyrevernmessig forsvarlig.

Liste over mulesingfrie garnprodusenter og garnmerker, finner du HER


Lofoten Wool er mulesingfritt og kortreist garn:) (fotokilde:lovelo.no)






 HER  finner du listen over mulesingfrie klesprodusenter.

Kari Traas fargerike ullprodukter er på JA-lista!





10. Kjøp litt færre (nye) klær... og ting!

Klær er blitt langt billigere enn de var for bare noen tiår siden. Derfor kjøper vi veldig mye av det. Mye mer enn vi strengt tatt trenger. Et plagg går gjennom mange ledd før det når butikkene, og alle ledd bidrar til å belaste klimaet i større eller mindre grad.

Heldigvis er redesign, eller omsøm, på godt norsk, på moten,  og sosiale medier flommer over av kjøpe-selge-bytte-grupper, der man kan fornye seg med noe andre er gått lei av.

Å kjøpe litt færre (nye) plagg, og heller satse på å bytte, kjøpe brukt eller sy om, er et svært viktig skritt i riktig retning.

Sjekk f.eks FRETEX. De har også egen nettbutikk.


Jenny Skavlan har frontet gjenbruk og omsøm, og til og med gitt ut bok om temaet. Noe til inspirasjon?








Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En nasjonalromantisk fantasi...

Det nærmer seg 17. mai. Høytid for ull, sølv og broderier. Nordlandsbunaden blir stadig kåret til Norges fineste, og det ble den også i år! Den er absolutt ganske dekorativ,  men ikke la deg lure til å tro at det var slik kystkvinnene i nord valset rundt på 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Som de aller fleste bunader er den en mer eller mindre ren konstruksjon, og et barn av den nasjonalromantiske epoken som fulgte i forlengelsen av 1814 og grunnlovsdannelsen . Bunadene var i utgangspunktet protest mot svenskene og ble brukt til å demonstrere for nasjonal selvstendighet. Hardangerbunaden var lenge regnet som nasjonalbunaden. Den ble ofte brukt av de som danset folkevisedans; et fenomen norskforkjemperen Hulda Garborg hadde blåst liv i etter å ha latt seg inspirere av den lys levende folkevisedansen på Færøyene (i Norge var tradisjonen døende). Hulda gikk i bresjen for å konstruere bunader basert på lokale folkedrakttradisjoner, men siden alt skulle være hundre prosent ekte nor

Fem religioner i en fei!

Til de fem største verdensreligionene regnes gjerne jødedom, kristendom,  islam, hinduisme og buddhisme. De tre første er nære slektninger med samme opphav. De to andre har også et nært slektskapsforhold, men er likevel mer ulike enn man kan få inntrykk av. H induisme Lakshmi - gudinnen for helse, rikdom, lykke,  og hustruen til guden Vishnu. H induismen er regnet som den eldste av de store verdensreligionene. Den oppstod i India ca. 4-5000 år f. Kr, og har ingen kjent religionsstifter. G udssynet er po lyteistisk ; de har flere guder. De viktigste er Brahma (skaperguden) Vishnu (opprettholderen) og Shiva (ødeleggeren). De fleste hinduer tilber enten Vishnu eller Shiva som sin hovedgud, men noen er også shaktitilhengere, som betyr at de tilber gudinner. V erdenssynet er syklisk : Hinduene tror at verden skapes, går under og oppstår på nytt med vel fire millioner års mellomrom. M ennesketsynet er dualistisk, man skiller mellom kropp og sjel, og mener at alt levende har en

Så lite grønn var min barndoms by...

  Malmbyen Narvik er på kols- og astmatoppen. Nå må E6 i tunell gjennom Narvik prioriteres i Nasjonal transportplan! Før valgkampen 2015 skrev jeg et avisinnlegg til fylkets aviser med overskriften «En grønnere by er en hyggeligere by» Lite visste jeg da om hvor lite grønn byen i mitt hjerte i virkeligheten er… Det er rart hva man venner seg til og dermed anser som normalt. Bor man i Narvik trenger man egentlig ikke reise ut. Verden kommer hit. Alle trailere fra Europa på vei nordover dundrer gjennom sentrumsgaten vår. Alle bilene, bobilene og motorsyklene. Og i havna ligger skip fra hele verden i påvente av at malmforsyninger, fraktet hit fra Sverige, innhyllet i en rustrød sky av støv, skal fylle jernbuken, slik at de kan ankre opp og sette fart mot hjemlige farvann. Narvik er et knutepunkt, men det koster å være midtpunkt. Det koster mer enn vi trodde. Da vi omsider fikk satt opp en støvmåler kom fakta på bordet. Til tider skyhøye nivåer av støv.

Sikhismen - en ukjent verdensreligion

Sikhismens siste levende guru - Guru (lærer) Gorbhind Singh (fotokilde: fineartamerica.com) De blir ofte tatt for å være muslimer, men det er de turbankledte som oftest ikke. De tilhører sikhismen - en stor, men forholdsvis ukjent verdensreligion. At så få vet noe om dem er egentlig urettferdig, for det finnes ca. 5000 sikher i Norge - og omkring 23 millioner på verdensbasis. Det gjør det til den femte største av verdensreligionene. Punjab (gult område) ligger nord i India mot grensen til Pakistan. Her oppstod sikhismen på 1400-tallet,  og her bor ca. 60% av Indias 19 millioner sikher. (Pakistan ble utskilt fra India i 1947 og eksisterte således ikke på den tiden). (Fotokilde: mapsofindia.com).  Sikhismen oppstod på 1400-tallet i Punjab-provinsen i Nord-India, da det regjerte et anstrengt forhold mellom hinduer og muslimer. Mogulene, muslimske herskere, styrte landet og det oppstod et ønske om å finne en vei som var hevet over stridighetene. Det fikk representanter fra

Albertine og andre "gledespiker"...

Christian Kroghs kjente maleri "Albertine på politilegens venteværelse" fra 1886-87. Orginalen er over to meter høy og tre meter bred. Albertine står nærmest politimannen i landsens klær. De som har praktisert en stund - de såkalte "offentlige fruentimmer" har råd til å være litt penere i tøyet. I Norge er det forbudt å kjøpe sex og å drive hallikvirksomhet, men sexsalg er fortsatt lovlig. Åpenlyst, og delvis aggressivt salg av sex på Oslos paradegate, Karl Johan, har fått mange til å mene at også salg burde være forbudt. Andre, derimot, er overbevist om at det uansett vil være umulig å komme "verdens eldste yrke" til livs. Kristianias hovedpolitistasjon i Møllergata 19 var et av stedene der det ble utført ukentlige helseskjekker av prostituerte.  De som jobbet i bordellene ble sjekket to ganger i uken. Problemstillingen er ikke ny. Da Christian Krogh  utgav romanen  "Albertine"  20. desember 1886, ble den beslaglagt av politiet, et

Cora Sandel - på flukt mot frihet!

     Å ikke være redd.  Å komme til et punkt der en ikke lenger er redd for noe. Da Sara Fabricius, forfatteren Cora Sandel, mot slutten av sitt liv, ble bedt om å oppsummere, var det dette hun formulerte som et slags livsmål. På den ene siden kan man si at hun selv var fryktløs i sine valg. På den andre siden valgte hun nok av og til som hun gjorde i frykt for noe annet. Det var for eksempel redselen for å bli giftet bort til "hvem som helst", kombinert med trangen til å utvikle sitt talent som førte den unge Sara bort fra trygge omgivelser i hjembyen Tromsø, til en høyst usikker bohemtilværelse i Paris.  Sara hadde en seiglivet drøm om å bli malerinne, noe hun også ble, men langt fra så vellykket som hun håpet, og langt fra så suksessrik som hun skulle bli da hun la ned penselen, til fordel for pennen. Også i det valget var frykt, eller i alle fall engstelse, en av drivkreftene. Sara stående bak sin far Jens, med moren Marga, brødrene Jens og Henry og papegøyen

Dyrevennlig strikk:)

Da jeg gikk på ungdomsskolen strikket vi hele tiden. Fanagensere og Mariusgensere, luer, votter og hansker. Tradisjonsrike mønstre og pusete akrylgensere i rosa, gult og lyseblått. Så ble det umoderne. Lenge. Inntil nå. Nå later det til at alle strikker hele tiden. Mønstre og ideer deles på nett og over kafèbordet, og pinnene går som trommestikker i de tusen hjem! Ull er blitt moderne, og alle vet at ull kommer fra sau. Så langt så godt. Men hvordan ulla produseres og hvor  den kommer fra, er faktisk ikke likegyldig, dersom du samtidig er opptatt av dyrevelferd. Søte sauer på Hauklandstrand,  på Vestvågøy i Lofoten (eget foto). Svært mye ull som selges i Norge ( også av norske produsenter) er fra Australia eller iblandet ull fra Australia, fordi det er billig. Australske ullprodusenter utfører såkalt mulesing.  De skjærer to kjøttstykker fra baken til lammene for å forhindre at fluelarver slår seg ned her og ødelegger ulla. Problemet er at dette utføres uten bedøvelse, noe som s

Mad men - sett med vår tids øyne

 For noen år siden slukte jeg en serie med tittelen Mad Men . Den beskriver miljøet blant menn og kvinner i et reklamebyrå på Madison Avenue på 1960-tallet. Den har altså ingenting med gale menn å gjøre, slik tittelen kan antyde,  men mengden alkohol og sigaretter de tyller i seg er vanvittig, særlig sett i lys av myndighetenes nyeste kostholdsråd som anbefaler  nordmenn å være totalavholdne . Tobakk ble satt i skammekroken allerede da "røykeloven" kom i 2004, men det skjedde ikke uten motstand. Mad Men tar opp flere tidstypiske tema, men er kanskje først og fremst en stilstudie fra 60-tallet. Don Draper og hans kumpaner får sigaretter og whisky til å se elegant ut. Og det viste seg å være skummelt. I følge The Telegraph økte salget av sigarettmerket Lucky Strike med ti milliarder pakker fra det året programmet startet til 2012,  noe som fikk  antirøyk-aktivister til å rase. Det hører til historien at Don Drapers storrøykende kone, Betty, dør av lungekreft sent i serien,

Brennesle - en nyttig banditt!

Du skal ikke skue planten på bladene. Den kan nok se allminnelig ut, men den er svært verdifull. Den vokser der den selv vil og brenner deg hvis du tar på den. Ikke spesielt sjarmerende, men ikke la deg skremme! Ugress er egentlig bare benevnelsen på vekster som vokser vilt og villig og ikke i pene, lydige rabatter. Det betyr derimot ikke at de ikke kan være nyttige, sunne og, i noen tilfeller, rene medisinen! Med barndommens "brenneslestikk" i friskt minne, var jeg svært forsiktig (trodde jeg) første gang jeg skulle tørke brennesler til avkok. Jeg la dem i kjøleskapet og lot dem ligge der lenge nok til at jeg mente futten måtte ha forlatt dem. Den gang ei! Med friskt mot tok jeg tak rundt neslebunten og følelsen kan vel best beskrives som å ta i et strømgjerde. Da gav jeg opp - de vant! Siden den gang har jeg kjøpt brennesle på helsekostbutikken. For brennesle må jeg ha. Klosterurter tilbyr sertifiserte urte-teer, og mange av dem er økologiske. Hvorfor?