Mangt og meget...

Sikhismens siste levende guru - Guru (lærer) Gorbhind Singh (fotokilde: fineartamerica.com) De blir ofte tatt for å være muslimer, men det er de turbankledte som oftest ikke. De tilhører sikhismen - en stor, men forholdsvis ukjent verdensreligion. At så få vet noe om dem er egentlig urettferdig, for det finnes ca. 5000 sikher i Norge - og omkring 23 millioner på verdensbasis. Det gjør det til den femte største av verdensreligionene. Punjab (gult område) ligger nord i India mot grensen til Pakistan. Her oppstod sikhismen på 1400-tallet,  og her bor ca. 60% av Indias 19 millioner sikher. (Pakistan ble utskilt fra India i 1947 og eksisterte således ikke på den tiden). (Fotokilde: mapsofindia.com).  Sikhismen oppstod på 1400-tallet i Punjab-provinsen i Nord-India, da det regjerte et anstrengt forhold mellom hinduer og muslimer. Mogulene, muslimske herskere, styrte landet og det oppstod et ønske om å finne en vei som var hevet over stridighetene. Det fikk representanter fra

    Marianne Bjørnmyr er en av  debutantene ved årets "Nordnorsken". Ved å bl.a. avbilde to ungdommer i  besteforeldrenes tradisjonelle klær, vil hun sette fokus på den sjøsamiske kulturen i Billefjord i Finnmark  - og deres ønske om å finne tilbake til gamle tradisjoner. Den Nordnorske Kunstutstilling , eller "Nordnorsken", som heter på folkemunne, gjestet Narvik og galleri Ofoten denne uka. Narvik Kunstforening var lokal arrangør. Det morsomste med denne utstillingen er det uforutsigbare ved den; her vet du aldri hva du møter! Sånn sett skuffet den ikke i år heller. Her er det en salig blanding av uttrykk med den fellesnevneren at kunstnerene som står bak enten kommer fra, har vært bosatt i, eller bor i nord. Utstillingen reiser rundt i Nordland, Troms og Finnmark, og formålet er å gi folk flest et møte med samtidskunst, der de bor.  "Tradisjonsmønsster", heter dette fotografiet av Guri Moe fra Bodø. Det som danner det tradisjonelle mø

Christian Kroghs kjente maleri "Albertine på politilegens venteværelse" fra 1886-87. Orginalen er over to meter høy og tre meter bred. Albertine står nærmest politimannen i landsens klær. De som har praktisert en stund - de såkalte "offentlige fruentimmer" har råd til å være litt penere i tøyet. I Norge er det forbudt å kjøpe sex og å drive hallikvirksomhet, men sexsalg er fortsatt lovlig. Åpenlyst, og delvis aggressivt salg av sex på Oslos paradegate, Karl Johan, har fått mange til å mene at også salg burde være forbudt. Andre, derimot, er overbevist om at det uansett vil være umulig å komme "verdens eldste yrke" til livs. Kristianias hovedpolitistasjon i Møllergata 19 var et av stedene der det ble utført ukentlige helseskjekker av prostituerte.  De som jobbet i bordellene ble sjekket to ganger i uken. Problemstillingen er ikke ny. Da Christian Krogh  utgav romanen  "Albertine"  20. desember 1886, ble den beslaglagt av politiet, et

Minnene er fortsatt sterke fra da vi, fulle av forventning,  gikk ombord i "Skogøy" med kursen mot Svolvær. Vi gikk i 6. klasse på Villaveien Skole og målet var Knutmarka Leirskole. Da vi tre år senere skulle samme vei var Skogøy byttet ut med en hurtigbåt som brakte oss til målet på mye kortere tid, men som manglet sjarm og dessuten gjorde oss så sjøsyke at det nærmest var katastrofestemning ombord. Nei, takke oss til "den gamle" båten! Etter mange års fravær kom Skogøy endelig hjem igjen, 24. juli i år.  Å se båten igjen var svært hyggelig, men det fikk meg også til å trekke på smilebåndet. I mitt hode tronet Skogøy som "et stolt skip" med Titanicske dimensjoner. I virkeligheten er det jo en ganske så liten båt, dog med høy affeksjonsverdi! MS Skogøy seilte på strekningen Narvik - Lødingen - Svolvær. Skipet var et av de siste ruteskipene i sitt slag som måtte vike for hurtigbåt. Siste avgang fra Narvik var 30. mars 1983. Båten ble siden

 Øydis og Eira på terskelen til "Bjørkaasen Gruber AS" sitt staselige administrasjonsbygg, som i dag er Ballangen museum .  Imponerende mange gjenstander er å finne her, hvor selskapets direktør og kontorpersonale tidligere hadde sin arbeidsplass. Kisforekomstene i Bjørkåsen ble først oppdaget av gjetergutten Hans Martinusen Sjåfjell i 1876. I 1911 startet  forsøksarbeider her, i regi av den tyske bergasessoren Otto Spinzig.  Året etter ble rettighetene solgt til Friedländer Fuld, Berlin, og selskapet ble omdannet til "Aksjeselskapet Bjørkåsen Gruber", Ofoten. Selskapet var i drift frem til i 1964.  250-450 mann var sysselsatt i arbeidet med å ta ut svovel- og kobberkis på åtte nivåer, ned til 420 meters dyp. I 1922 var det dramatikk da svindel ble oppdaget. Det ble rettsak, direktør Curt Hunger flyttet, og hele ledelsen ble byttet ut. Historiker Steinar Aas beskriver likevel Bjørkåsen gruber som et av de mest stabile bergverksselskapene i Nord

Hvem er ønsket i landet, og hvem er uønsket?  Få, om noen, har vært så uønsket som jødene (selv om sigøynere, eller Roma, kommer på en "god" 2.plass.) "Jøder ere fremdeles udelukkede fra Riget", heter det i grunnloven fra 1814.  Det skulle en lang kamp til, ledet av Henrik Wergeland, dikter og sønn av Eidsvoldsmannen Nicolai Wergeland, for å endre grunnloven, slik at jødene fikk adgang. Skepsisen mot jøder var stor i Wergelands samtid. Mange hadde fryktet at jødene, dersom de fikk muligheten,  ville strømme inn i landet, motsette seg integrering og bemektige seg sølvet i gruvene på Kongsberg. Ingen av delene skjedde. Da grunnlovsendringen trådte i kraft i 1851 verken strømmet de inn, eller prøvde å overta sølvgruvene. Ved krigsutbruddet i 1940 var det ca. 1800 jøder i Norge,  inkludert ca. 400 flyktninger fra Tyskland.  Etter at det ble innført lover om meldeplikt for alle jøder ble 760 norske jøder ble deportert til tyske konsentrasjonsleire,