På terskelen til fordums storhet...

Øydis og Eira på terskelen til "Bjørkaasen Gruber AS" sitt staselige administrasjonsbygg, som i dag er Ballangen museum.

Imponerende mange gjenstander er å finne her, hvor selskapets direktør og kontorpersonale tidligere hadde sin arbeidsplass.

Kisforekomstene i Bjørkåsen ble først oppdaget av gjetergutten Hans Martinusen Sjåfjell i 1876. I 1911 startet forsøksarbeider her, i regi av den tyske bergasessoren Otto Spinzig. Året etter ble rettighetene solgt til Friedländer Fuld, Berlin, og selskapet ble omdannet til "Aksjeselskapet Bjørkåsen Gruber", Ofoten.

Selskapet var i drift frem til i 1964. 250-450 mann var sysselsatt i arbeidet med å ta ut svovel- og kobberkis på åtte nivåer, ned til 420 meters dyp. I 1922 var det dramatikk da svindel ble oppdaget. Det ble rettsak, direktør Curt Hunger flyttet, og hele ledelsen ble byttet ut. Historiker Steinar Aas beskriver likevel Bjørkåsen gruber som et av de mest stabile bergverksselskapene i Nord-Norge, med kontinuerlig drift over en lang periode.

Da markedet endret seg og driften måtte legge ned var det brutt ut nesten 6 million tonn råmalm i regi av gruveselskapet. Det var blitt produsert 3 mllioner tonn svovelkis, nesten 26 tonn kobber og ca. 18.000 tonn sinkkonsentrat.

Påtroppende og avtroppende skift foran Martinstollen (hovedstollen) i 1935. (fotokilde: Ballangen Museum).

Gruveområdet med vaskeri, lager og jernbanespor. Forkomstene ble først sjeidet, det vil si at gråberget ble skilt fra malmen, for deretter å gå til vaskeriet. Sjeidingen ble ofte utført av kvinner. (fotokilde: Ballangen Museum).

Svovelkis består av jern og svovel og inngår i mineralgruppen sulfider. Det går også under benevnelsen "narregull" (fotokilde: wikipedia).

Kobberkis er et av de viktigste mineralene i norsk bergverkshistorie. Som svovelkis inngår også det i mineralgruppen sulfider (fotokilde: wikipedia). Kobber- og svolvekis ble brukt til fremstilling av svovelsyre, og fra avbrannen etter denne prosessen, kunne det trekkes ut kobber.

Ved bergverket var det eget sagbruk, støperi, laboratorium, samt mekanisk verksted, elektrisk verksted og snekkerverksted.

Arbeiderne som strømmet til bodde først kummerlig, på lokale gårder i distriktet, men etterhvert ble det krav om mer stabile forhold der de kunne leve et normalt familieliv. Selskapet bygde arbeider- og funksjonærboliger og dessuten bad, sykestue, fjøs og stall.

Arbeiderforeningens fane som henger inne på museet.

Ei gammeldags skolestue har også fått plass innenfor museets vegger. Jeg og Eira måtte prøve de gammeldagse pultene.

Tannlegeutstyr fra gruvedriftens dager...

Selv om gruvedriften gav stabilt arbeid, var arbeidet langt fra ufarlig. 21 personer omkom i arbeidsulykker, og mange døde også av såkalt "steinlunge" (silokose) på grunn av støvet inne i gruven.

På tross av at Bjørkåse gruber AS var en stor og viktig bergverksaktør, er driften her langt fra så besunget og myteomspunnet som f.eks gruvedriften på Røros og i Sulitjelma. Desto sterkere og mer spennende er imidlertid sagnet om Baals gruver. Dette sagnet har sitt opphav i det første forsøket på gruvedrift i Nord-Norge. Det skjedde nettopp ved utløpet til Børsvatnet i Ballangen kommune, rundt år 1673. Dette forsøket førte ikke til langvarig gruvedrift, men i sagnet omfatter det enorme rikdommer og beretningen om en grusom fogd som behandler arbeidsstokken som slaver.

Oversiktsbilde over Ballangen (fotokilde:norweegen.tv)

Mange har lett etter Bals gruver, uten å lykkes, blant andre tippoldemoren til Renate Josefsen. Inspirert av det gamle sagnet debuterte hun, med stor suksess, som serieforfatter med "Stina saga" tidligere i år. Stina er en av dem som sliter i Bals kobberverk. Hun har overnaturlige evner og tyr til ulovlige midler når faren blir syk. Og dette er i heksebrenningens tid..

Renate Josefsen fra Håkvik ved Narvik, har latt seg inspirere av det gamle sagnet om Bals gruver. (fotokilde: nrk.no)
Med denne serien har den tidlige bergverksdriften i Ballangen fått sin egen saga.

Kilder: Ballangen Museum, snl.no, wikipedia.no, no

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En nasjonalromantisk fantasi...

Det nærmer seg 17. mai. Høytid for ull, sølv og broderier. Nordlandsbunaden blir stadig kåret til Norges fineste, og det ble den også i år! Den er absolutt ganske dekorativ, men ikke la deg lure til å tro at det var slik kystkvinnene i nord valset rundt på 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Som de aller fleste bunader er den en mer eller mindre ren konstruksjon, og et barn av den nasjonalromantiske epoken som fulgte i forlengelsen av 1814 og grunnlovsdannelsen . Bunadene var i utgangspunktet protest mot svenskene og ble brukt til å demonstrere for nasjonal selvstendighet. Hardangerbunaden var lenge regnet som nasjonalbunaden. Den ble ofte brukt av de som danset folkevisedans; et fenomen norskforkjemperen Hulda Garborg hadde blåst liv i etter å ha latt seg inspirere av den lys levende folkevisedansen på Færøyene (i Norge var tradisjonen døende). Hulda gikk i bresjen for å konstruere bunader basert på lokale folkedrakttradisjoner, men siden alt skulle være hundre prosent ekte nor

Fem religioner i en fei!

Til de fem største verdensreligionene regnes gjerne jødedom, kristendom, islam, hinduisme og buddhisme. De tre første er nære slektninger med samme opphav. De to andre har også et nært slektskapsforhold, men er likevel mer ulike enn man kan få inntrykk av. H induisme Lakshmi - gudinnen for helse, rikdom, lykke, og hustruen til guden Vishnu. H induismen er regnet som den eldste av de store verdensreligionene. Den oppstod i India ca. 4-5000 år f. Kr, og har ingen kjent religionsstifter. G udssynet er po lyteistisk ; de har flere guder. De viktigste er Brahma (skaperguden) Vishnu (opprettholderen) og Shiva (ødeleggeren). De fleste hinduer tilber enten Vishnu eller Shiva som sin hovedgud, men noen er også shaktitilhengere, som betyr at de tilber gudinner. V erdenssynet er syklisk : Hinduene tror at verden skapes, går under og oppstår på nytt med vel fire millioner års mellomrom. M ennesketsynet er dualistisk, man skiller mellom kropp og sjel, og mener at alt levende har en

Så lite grønn var min barndoms by...

Malmbyen Narvik er på kols- og astmatoppen. Nå må E6 i tunell gjennom Narvik prioriteres i Nasjonal transportplan! Før valgkampen 2015 skrev jeg et avisinnlegg til fylkets aviser med overskriften «En grønnere by er en hyggeligere by» Lite visste jeg da om hvor lite grønn byen i mitt hjerte i virkeligheten er… Det er rart hva man venner seg til og dermed anser som normalt. Bor man i Narvik trenger man egentlig ikke reise ut. Verden kommer hit. Alle trailere fra Europa på vei nordover dundrer gjennom sentrumsgaten vår. Alle bilene, bobilene og motorsyklene. Og i havna ligger skip fra hele verden i påvente av at malmforsyninger, fraktet hit fra Sverige, innhyllet i en rustrød sky av støv, skal fylle jernbuken, slik at de kan ankre opp og sette fart mot hjemlige farvann. Narvik er et knutepunkt, men det koster å være midtpunkt. Det koster mer enn vi trodde. Da vi omsider fikk satt opp en støvmåler kom fakta på bordet. Til tider skyhøye nivåer av støv.

Sikhismen - en ukjent verdensreligion

Sikhismens siste levende guru - Guru (lærer) Gorbhind Singh (fotokilde: fineartamerica.com) De blir ofte tatt for å være muslimer, men det er de turbankledte som oftest ikke. De tilhører sikhismen - en stor, men forholdsvis ukjent verdensreligion. At så få vet noe om dem er egentlig urettferdig, for det finnes ca. 5000 sikher i Norge - og omkring 23 millioner på verdensbasis. Det gjør det til den femte største av verdensreligionene. Punjab (gult område) ligger nord i India mot grensen til Pakistan. Her oppstod sikhismen på 1400-tallet, og her bor ca. 60% av Indias 19 millioner sikher. (Pakistan ble utskilt fra India i 1947 og eksisterte således ikke på den tiden). (Fotokilde: mapsofindia.com). Sikhismen oppstod på 1400-tallet i Punjab-provinsen i Nord-India, da det regjerte et anstrengt forhold mellom hinduer og muslimer. Mogulene, muslimske herskere, styrte landet og det oppstod et ønske om å finne en vei som var hevet over stridighetene. Det fikk representanter fra

Albertine og andre "gledespiker"...

Christian Kroghs kjente maleri "Albertine på politilegens venteværelse" fra 1886-87. Orginalen er over to meter høy og tre meter bred. Albertine står nærmest politimannen i landsens klær. De som har praktisert en stund - de såkalte "offentlige fruentimmer" har råd til å være litt penere i tøyet. I Norge er det forbudt å kjøpe sex og å drive hallikvirksomhet, men sexsalg er fortsatt lovlig. Åpenlyst, og delvis aggressivt salg av sex på Oslos paradegate, Karl Johan, har fått mange til å mene at også salg burde være forbudt. Andre, derimot, er overbevist om at det uansett vil være umulig å komme "verdens eldste yrke" til livs. Kristianias hovedpolitistasjon i Møllergata 19 var et av stedene der det ble utført ukentlige helseskjekker av prostituerte. De som jobbet i bordellene ble sjekket to ganger i uken. Problemstillingen er ikke ny. Da Christian Krogh utgav romanen "Albertine" 20. desember 1886, ble den beslaglagt av politiet, et

Cora Sandel - på flukt mot frihet!

Å ikke være redd. Å komme til et punkt der en ikke lenger er redd for noe. Da Sara Fabricius, forfatteren Cora Sandel, mot slutten av sitt liv, ble bedt om å oppsummere, var det dette hun formulerte som et slags livsmål. På den ene siden kan man si at hun selv var fryktløs i sine valg. På den andre siden valgte hun nok av og til som hun gjorde i frykt for noe annet. Det var for eksempel redselen for å bli giftet bort til "hvem som helst", kombinert med trangen til å utvikle sitt talent som førte den unge Sara bort fra trygge omgivelser i hjembyen Tromsø, til en høyst usikker bohemtilværelse i Paris. Sara hadde en seiglivet drøm om å bli malerinne, noe hun også ble, men langt fra så vellykket som hun håpet, og langt fra så suksessrik som hun skulle bli da hun la ned penselen, til fordel for pennen. Også i det valget var frykt, eller i alle fall engstelse, en av drivkreftene. Sara stående bak sin far Jens, med moren Marga, brødrene Jens og Henry og papegøyen

Dyrevennlig strikk:)

Da jeg gikk på ungdomsskolen strikket vi hele tiden. Fanagensere og Mariusgensere, luer, votter og hansker. Tradisjonsrike mønstre og pusete akrylgensere i rosa, gult og lyseblått. Så ble det umoderne. Lenge. Inntil nå. Nå later det til at alle strikker hele tiden. Mønstre og ideer deles på nett og over kafèbordet, og pinnene går som trommestikker i de tusen hjem! Ull er blitt moderne, og alle vet at ull kommer fra sau. Så langt så godt. Men hvordan ulla produseres og hvor den kommer fra, er faktisk ikke likegyldig, dersom du samtidig er opptatt av dyrevelferd. Søte sauer på Hauklandstrand, på Vestvågøy i Lofoten (eget foto). Svært mye ull som selges i Norge ( også av norske produsenter) er fra Australia eller iblandet ull fra Australia, fordi det er billig. Australske ullprodusenter utfører såkalt mulesing. De skjærer to kjøttstykker fra baken til lammene for å forhindre at fluelarver slår seg ned her og ødelegger ulla. Problemet er at dette utføres uten bedøvelse, noe som s

Mad men - sett med vår tids øyne

For noen år siden slukte jeg en serie med tittelen Mad Men . Den beskriver miljøet blant menn og kvinner i et reklamebyrå på Madison Avenue på 1960-tallet. Den har altså ingenting med gale menn å gjøre, slik tittelen kan antyde, men mengden alkohol og sigaretter de tyller i seg er vanvittig, særlig sett i lys av myndighetenes nyeste kostholdsråd som anbefaler nordmenn å være totalavholdne . Tobakk ble satt i skammekroken allerede da "røykeloven" kom i 2004, men det skjedde ikke uten motstand. Mad Men tar opp flere tidstypiske tema, men er kanskje først og fremst en stilstudie fra 60-tallet. Don Draper og hans kumpaner får sigaretter og whisky til å se elegant ut. Og det viste seg å være skummelt. I følge The Telegraph økte salget av sigarettmerket Lucky Strike med ti milliarder pakker fra det året programmet startet til 2012, noe som fikk antirøyk-aktivister til å rase. Det hører til historien at Don Drapers storrøykende kone, Betty, dør av lungekreft sent i serien,

Brennesle - en nyttig banditt!

Du skal ikke skue planten på bladene. Den kan nok se allminnelig ut, men den er svært verdifull. Den vokser der den selv vil og brenner deg hvis du tar på den. Ikke spesielt sjarmerende, men ikke la deg skremme! Ugress er egentlig bare benevnelsen på vekster som vokser vilt og villig og ikke i pene, lydige rabatter. Det betyr derimot ikke at de ikke kan være nyttige, sunne og, i noen tilfeller, rene medisinen! Med barndommens "brenneslestikk" i friskt minne, var jeg svært forsiktig (trodde jeg) første gang jeg skulle tørke brennesler til avkok. Jeg la dem i kjøleskapet og lot dem ligge der lenge nok til at jeg mente futten måtte ha forlatt dem. Den gang ei! Med friskt mot tok jeg tak rundt neslebunten og følelsen kan vel best beskrives som å ta i et strømgjerde. Da gav jeg opp - de vant! Siden den gang har jeg kjøpt brennesle på helsekostbutikken. For brennesle må jeg ha. Klosterurter tilbyr sertifiserte urte-teer, og mange av dem er økologiske. Hvorfor?

Mangt og meget...

Søk i denne bloggen