Albertine og andre "gledespiker"...

Christian Kroghs kjente maleri "Albertine på politilegens venteværelse" fra 1886-87. Orginalen er over to meter høy og tre meter bred. Albertine står nærmest politimannen i landsens klær. De som har praktisert en stund - de såkalte "offentlige fruentimmer" har råd til å være litt penere i tøyet.

I Norge er det forbudt å kjøpe sex og å drive hallikvirksomhet, men sexsalg er fortsatt lovlig. Åpenlyst, og delvis aggressivt salg av sex på Oslos paradegate, Karl Johan, har fått mange til å mene at også salg burde være forbudt. Andre, derimot, er overbevist om at det uansett vil være umulig å komme "verdens eldste yrke" til livs.

Kristianias hovedpolitistasjon i Møllergata 19 var et av stedene der det ble utført ukentlige helseskjekker av prostituerte.  De som jobbet i bordellene ble sjekket to ganger i uken.

Problemstillingen er ikke ny. Da Christian Krogh utgav romanen "Albertine" 20. desember 1886, ble den beslaglagt av politiet, etter ordre fra justisministeren, dagen etter utgivelsen. Dette fordi den satte søkelys på et ubehagelig faktum; den offentlige prostitusjonen i Kristiania. Alle former for prostitusjon var egentlig forbudt på Kroghs tid (etter en lov av 1842), men det fantes et prostitusjonsvesen som var kontrollert og regulert av politiet, som fikk prostitusjonen til å fremstå som halvveis lovlig. Mange protesterte mot beslagleggelsen og Verdens Gang skrev bl.a. at boken var beslaglagt "ikke for å beskytte dyd og sedelighet, men for å beskytte udydige og usedelige embetsmenn". Saken mot Krogh ble ført i byretten for lukkede dører 10. mars 1887, og Krogh ble idømt en bot på 200 kroner samt saksomkostninger på 100 kroner. Dommen ble anket til høyesterett som opprettholdt dommen og ila ham 100 kroner i bot og 50 kroner i saksomkostninger.

Justisminister Aimar Sørenssen i Johan Sverdrups Venstreregjering stod bak beslagleggelsen av Christian Krogs roman "Albertine".

 

I sin forsvarstale snakker Christian Krogh om ytringsfriheten og sier blant annet:

 "Hva betyder de da, højstværdige Herrer - de Ord i Grundlovens § 100: Trykkefrihed bør finde Sted? Betyder de, at det som er mig likegyldigt, eller som ikke har grebet mig noe større - det har jeg Lov til at fortælle, men at det, som har grebet mig mest, det som grebet meg slig, at det har været istand til at omkalfatre hele mit Indre, og git mig et helt nyt Syn på Livet, det maa jeg holde indestængt herinde, selv om jeg skulde kvæles ved det. Jeg maa skrive hvad jeg vil, men bare ikke det, som ligger mest paa Hjerte".


 Målet med prostitusjonsvesenet var å regulere prostitusjonen og den hissige spredningen av kjønnssykdommer som fulgte med (spesielt syfilis og gonorè). Som Albertine, måtte "offentlige fruentimmene" inn til jevnlig kontroll hos politilegen på ulike steder i byen. Var de friske fikk de fortsette som før.Var de syke, ble de innlagt til behandling.  I 1850 skal det ha vært 17 bordeller i hovedstaden. I 1879 var man nede i åtte. Bordellene hadde også skjenkebevilling, og var de eneste stedene der man fikk servert øl etter midnatt.





Vika i Oslo, der rådhuset ligger i dag. Her lå bordeller på 1800-tallet. (Maleri av Axel Stephansen fra 1920.)

Det Christian Krogh reagerte på var dobbeltmoralen som kom til syne ved at prostitusjonen på den ene siden var ulovlig, og på den andre siden ble opprettholdt og "legalisert" gjennom kontroll og begrensning av de prostituerters liv. Det var en rådende holdning at man trengte bordellene for at menn skulle kunne få utløp for sine lyster, før de ble gift. For å unngå at en vel ansett herre skulle oppleve pinlige situasjoner, arm i arm med sin kone, ble de prostituerte forvist fra bl.a. fra Karl Johan, visse tider av døgnet. De ble også bosatt i bestemte deler av byen.

Det gamle Kristiania.  

Dette pågikk frem til 1882 da Jusitsdepartementet bestemte at bordellene skulle lukkes og visitasjonen av de prostituerte overføres til Sundhetsvesenet. Dette fordi man mente at det ukentlige oppmøtet hos politilegen hadde en fordervende virkning på dem som ble undersøkt. Målet var ogå å fjerne lovlighetsstemplet politiet hadde gitt geskjeften.


Da, som nå, var det ofte sosial nød som lå til grunn for jentenes valg om å prostituere seg. Kristiania var i rask vekst, og Norge var i endring, fra å være et utpreget jordbrukssamfunn, til å bli et bysamfunn. Folk trakk inn til byene og fabrikkene, og da særlig til Kristiania. I 1801 hadde byen knapt 9000 innbyggere. I år 1900 var tallet 229.101! Den unge hovedstaden hadde, forståelig nok, ikke redelig arbeid til alle som trengte det, og noen endte som Albertine.

Jentene kom fra hele landet, fra Kristiansand og Grimstad og helt opp til Finnmark, og mange var også fra Kristiania, viser de gamle protokollene til Det Statistiske Centralbyrået. De prostituerte var ikke utelukkende fra arbeiderklassen, men i hovedsak var fattigdom og mangel på arbeid en årsak til at de begynte å trekke på gaten.





Ikke særlig dristig etter vår tids målestokk, men den gang etterlot posituren liten tvil om hva slags yrkesgruppe man hadde med å gjøre. (foto fra Statsarkivet).

Den økonomiske gevinsten kan også ha vært et viktig moment for noen. En prostituert som bodde for seg selv kunne tjene 60-100 kroner uka i 1870. En bordellpike tjente bare 20 kroner i uka, men hadde til gjengjeld fri kost og losji. Det høres umiddelbart ikke så mye ut, men en bordellpike satt med dette igjen med like mye på en èn måned, som en vanlig tjenestejente fikk på et helt år.






Maleren Christian Krogh kom selv fra overklassen, men i naturlistisk stil skildret han fattigdom og håpløshet med penn og pensel. Hans roman om Albertine ble raskt beslaglagt av politiet.

Albertines skjebne, slik den skildres av Cristian Krogh, er imidlertid ingen historie om velstand og et et valg  om god innkomst. Albertine er en fattig sypike som har forsøkt å leve et anstendig liv, men etter en venninnekveld på byen der hun dopes ned og voldtas av en politibetjent, blir hun innkalt til kontroll hos politilegen. Å stå der sammen med de erfarne prostituerte, og måtte gå stegene opp til den skremmende undersøkelsesstolen fratar henne all verdighet, og fører henne - som så mange andre fattigjenter - ut i prostitusjonen.

En moderne Albertine..? Filmen Lilja 4-ever skildrer den  tragiske skjebnen til en ung jente fra Baltikum som ender som prostituert i Sverige. En hjerteskjærende film av Lukas Moodysson, basert på en sann historie.

Kilder: nasjonalmuseet.no, forskning.no, snl.no, ba.no.