Gå til hovedinnhold

Status: "Utelukket"


















Hvem er ønsket i landet, og hvem er uønsket? 

Få, om noen, har vært så uønsket som jødene (selv om sigøynere, eller Roma, kommer på en "god" 2.plass.)

"Jøder ere fremdeles udelukkede fra Riget", heter det i grunnloven fra 1814.  Det skulle en lang kamp til, ledet av Henrik Wergeland, dikter og sønn av Eidsvoldsmannen Nicolai Wergeland, for å endre grunnloven, slik at jødene fikk adgang. Skepsisen mot jøder var stor i Wergelands samtid. Mange hadde fryktet at jødene, dersom de fikk muligheten,  ville strømme inn i landet, motsette seg integrering og bemektige seg sølvet i gruvene på Kongsberg. Ingen av delene skjedde. Da grunnlovsendringen trådte i kraft i 1851 verken strømmet de inn, eller prøvde å overta sølvgruvene.

Ved krigsutbruddet i 1940 var det ca. 1800 jøder i Norge,  inkludert ca. 400 flyktninger fra Tyskland.  Etter at det ble innført lover om meldeplikt for alle jøder ble 760 norske jøder ble deportert til tyske konsentrasjonsleire, og bare 25 overlevde.


Henrik Wergeland kjempet for jødenes rett til å komme inn i landet. Skandinaviske jøder takket ham med et monument på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.

Tidligere stortingspolitiker og jøde, Jo Benkow, forklarer i boka "Henrik Wergeland - såmannen", noe av årsaken til at nordmenn var så skeptiske til jøder: De som studerte i København (Norge hadde  ikke noe eget universitet før i 1811), hadde blitt kjent med pågående, fattige og aggressive jøder som levde av småhandel og gatehandel. Dette gav et inntrykk av at jøder i sin allminnelighet var slik; pågående og aggressive. Det de imidlertid ikke visste var at jødene var underlagt yrkesforbud, og defor var tvunget til å livnære seg på denne måten. De aller fleste nordmenn hadde forøvrig aldri møtt en jøde i det hele tatt, men baserte sin skepsis på rykter og fordommer.

Jo Benkow, tidligere stortingspolitiker for Høyre.


Wergeland brukte mange ulike metoder for å få, først sin far, og siden det norske folk til å forstå at det var galt å stenge jødene ute. Blant annet gjennom diktning fremmet han det synet at nordmenn har glemt sitt kristenløfte ved å holde dørene stengt for dem som lider, og argumenterte dessuten med at kristendommen har sitt utgangspunkt i jødedommen.

Jerusalem er en hellig by for både jøder, muslimer og kristne. Her stod jødene hellige tempel (nå er bare "klagemuren" igjen), her gikk Jesus fra Nasareth og herfra dro Muhammed til himmelen. Det har splittet, snarere enn forent de tre "Abrahamittiske religionene".


Jødedommen, kristendommen og islam er alle grener på det samme treet. Kristendommen bygger på jødedommen, og har Det Gamle Testamentet felles med dem, og islam bygger igjen på både kristent og jødisk arvegods. Dette slektsskapet har imidlertid ikke ført til noen automatisk forståelse eller toleranse på tvers av religionsgrensene, snarere tvert imot. Jødene og muslimene slåss i Midt-Østen, og de kristne klandret jødene for å ha drept Jesus.



Svein Tindberg er aktuell med forestillingen Abrahams barn som nettopp handler om opphavet til de tre nært beslektede monoteistiske religionene; jødommen, kristendommen og islam.


Nedarvede fordommer mot jøder var noe Hitler tok i bruk for alt det var verd. Ispedd sin høyst hjemmesnekrede raseteori, og godt hjulpet av Joseph Goebbels massive propagandaapparat, fikk han hjernevasket store deler av det tyske folk til å tro at alt som var galt var jødenes skyld (husk det var kun èn kanal, og den styrte nazistene). Vi vet alle hvordan det endte.

6 millioner jøder ble utryddet under 2.verdenskrig, 400.000 rom/sigøynere og 250.000 funksjonshmmede og homofile. Det er anslått at totalt 9-11 millioner mennesker fra ulike minoritetsgrupperinger, ble brennoffer (som Holocaust egentlig betyr).


Jødene ble tvunge til å bære Davidsstjernen for å vise at de var jøder, og da også undermennesker, ifølge nazistene.

Jødene minnes Holocaust hvert år under Yom HaShoa ("Minnedag over Holocaust og heltemot"), tidlig om våren.  Det er en nasjonal helligdag i Israel der all underholdning innstilles og det lyder en sirene som innleder to minutts stillhet.

Det som særpreger jødedommen er at den betegner både en religion og et folk. Tradisjonelt er det slik at en jøde er en som er født av en jødisk mor, men man kan også konvertere til jødedommen. Jødene har gjennom store deler av sin historie vært et folk i eksil. Jødedommen dateres ofte til år 500 f.Kr, men jødene selv ser den i et lengre perspektiv, tilbake til ca. 1700 f. Kr. da Abraham, ifølge 1. Mosebok, ble utvalgt til å dra fra Mesopotamia (dagens Irak) til Kanaan (området på/ved dagens Israel).

Jødenes helligste tempel lå i Jerusalem, men da Babylonerne øldela templet, brente byen og brakte fremstående jøder i eksil i Babylon (ved dagens Bagdad) endret religionen seg og ble mer lik jødedommen slik vi kjenner den i dag. Før var religionen knyttet til aktiviteten i templet, nå blir religionen mer opptatt av skriftene - ettersom det nå er alt de har å holde seg til. Rabbinerne (de skriftlærde) mener det viktige nå er å leve i tråd med Moseloven (de 10 bud) fordi det kan få dem tilbake til Kanaan.


Det som i kristendommen er de fem Mosebøkene, er "Toraen" i jødedommen. Toraruller som dette oppbevares i et spesielt skap i synagogen (jødene tempel).

Rundt år 538 f.Kr. får jødene vende tilbake til Jerusalem der de bygger et nytt tempel. Det står helt til år 70 e. Kr. da den blir flammenes rov under krigen mellom romere og jøder. Romerne oppretter en ny by her; Aelia Capitolina, nekter jøder adgang og gjør det forbudt med jødisk religionsutøvelse. Jødene blir nå et folk i diaspora (utlendighet).

Det forblir de helt til FN,  etter  2.verdenskrig, går inn for å dele Palestina, slik at jødene skal få et eget land. 14. mai 1948 erklærer staten Israel sin selvstendighet, med Jerusalem som hovedstad.  Israel tar et noe større landområde enn det FN i utgangspuntket hadde tiltenkt dem, og hvor grensene skal gå har vært et stridstema siden, og ført til store konflikter med alle de arabiske nabolandene. Jødene er innad svært uenige i Israel-spørsmålet.

Med Israels opprettelse fikk jødene sin egen stat, men det er stor uenighet om hvor grensene skal gå.


Det bor nå flest jøder i Israel. USA er på 2.plass med 5,3 millioner jøder. Ifølge det Mosaiske Trossamfunn er det nå ca. 1300 jøder i Norge. De fleste bor i Oslo, men også mange i Trondheim. På grunn av av hendelsene i Israel har jødene i Norge opplevde en del ubehagelige episoder. Synagogen i Oslo ble ved (minst) en anledning (i 2006) beskutt, og  NRK avdekket for to år siden en tendens til mobbing av jødiske barn i skolen.

Les mer om Holocuast og andre folkemord på Holocaust-senterets hjemmeside.


Kilder: Bl.a. "Verdens levende religioner" (Pax forlag, 2007), "Verdensreligioner i Norge" av Knut A. Jacobsen (red.). "Henrik Wergeland - Såmannen", Aschehougs forlag, 2008.


Innsiden av en synagoge i Jerusalem.

Filmen "Pianisten", om en jøde som prøver å overleve utrenskningen i Warsawa-gettoen under 2. verdenskrig, kan abefales!

Kommentarer

  1. Vedrørende Aelia Capitolina: Tar jeg ikke feil så tillot romerne jøder å komme inn i byen en dag i året - årsdagen for brenningen av tempelet.

    Mvh KRBE

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har jeg faktisk ikke hørt om, men du har sikkert rett. Interessant:)

      Slett
  2. De ble sluppet inn den ene dagen i året for å påminnes ødeleggelsen av tempelet - de ble sluppet inn til det man i dag kjenner som Klagemuren. Fra et romersk perspektiv er det en utrolig maktdemonstrasjon og ikke så rent lite ondskapsfullt, men forståelig siden jødene ikke tillot seg å bli en del av romerskdominert kultur. For romerne var en etnisk betinget og introvert monoteistisk kultur fullstendig uforståelig.

    Mvh KRBE

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En nasjonalromantisk fantasi...

Det nærmer seg 17. mai. Høytid for ull, sølv og broderier. Nordlandsbunaden blir stadig kåret til Norges fineste, og det ble den også i år! Den er absolutt ganske dekorativ,  men ikke la deg lure til å tro at det var slik kystkvinnene i nord valset rundt på 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Som de aller fleste bunader er den en mer eller mindre ren konstruksjon, og et barn av den nasjonalromantiske epoken som fulgte i forlengelsen av 1814 og grunnlovsdannelsen . Bunadene var i utgangspunktet protest mot svenskene og ble brukt til å demonstrere for nasjonal selvstendighet. Hardangerbunaden var lenge regnet som nasjonalbunaden. Den ble ofte brukt av de som danset folkevisedans; et fenomen norskforkjemperen Hulda Garborg hadde blåst liv i etter å ha latt seg inspirere av den lys levende folkevisedansen på Færøyene (i Norge var tradisjonen døende). Hulda gikk i bresjen for å konstruere bunader basert på lokale folkedrakttradisjoner, men siden alt skulle være hundre prosent ekte nor

Fem religioner i en fei!

Til de fem største verdensreligionene regnes gjerne jødedom, kristendom,  islam, hinduisme og buddhisme. De tre første er nære slektninger med samme opphav. De to andre har også et nært slektskapsforhold, men er likevel mer ulike enn man kan få inntrykk av. H induisme Lakshmi - gudinnen for helse, rikdom, lykke,  og hustruen til guden Vishnu. H induismen er regnet som den eldste av de store verdensreligionene. Den oppstod i India ca. 4-5000 år f. Kr, og har ingen kjent religionsstifter. G udssynet er po lyteistisk ; de har flere guder. De viktigste er Brahma (skaperguden) Vishnu (opprettholderen) og Shiva (ødeleggeren). De fleste hinduer tilber enten Vishnu eller Shiva som sin hovedgud, men noen er også shaktitilhengere, som betyr at de tilber gudinner. V erdenssynet er syklisk : Hinduene tror at verden skapes, går under og oppstår på nytt med vel fire millioner års mellomrom. M ennesketsynet er dualistisk, man skiller mellom kropp og sjel, og mener at alt levende har en

Så lite grønn var min barndoms by...

  Malmbyen Narvik er på kols- og astmatoppen. Nå må E6 i tunell gjennom Narvik prioriteres i Nasjonal transportplan! Før valgkampen 2015 skrev jeg et avisinnlegg til fylkets aviser med overskriften «En grønnere by er en hyggeligere by» Lite visste jeg da om hvor lite grønn byen i mitt hjerte i virkeligheten er… Det er rart hva man venner seg til og dermed anser som normalt. Bor man i Narvik trenger man egentlig ikke reise ut. Verden kommer hit. Alle trailere fra Europa på vei nordover dundrer gjennom sentrumsgaten vår. Alle bilene, bobilene og motorsyklene. Og i havna ligger skip fra hele verden i påvente av at malmforsyninger, fraktet hit fra Sverige, innhyllet i en rustrød sky av støv, skal fylle jernbuken, slik at de kan ankre opp og sette fart mot hjemlige farvann. Narvik er et knutepunkt, men det koster å være midtpunkt. Det koster mer enn vi trodde. Da vi omsider fikk satt opp en støvmåler kom fakta på bordet. Til tider skyhøye nivåer av støv.

Sikhismen - en ukjent verdensreligion

Sikhismens siste levende guru - Guru (lærer) Gorbhind Singh (fotokilde: fineartamerica.com) De blir ofte tatt for å være muslimer, men det er de turbankledte som oftest ikke. De tilhører sikhismen - en stor, men forholdsvis ukjent verdensreligion. At så få vet noe om dem er egentlig urettferdig, for det finnes ca. 5000 sikher i Norge - og omkring 23 millioner på verdensbasis. Det gjør det til den femte største av verdensreligionene. Punjab (gult område) ligger nord i India mot grensen til Pakistan. Her oppstod sikhismen på 1400-tallet,  og her bor ca. 60% av Indias 19 millioner sikher. (Pakistan ble utskilt fra India i 1947 og eksisterte således ikke på den tiden). (Fotokilde: mapsofindia.com).  Sikhismen oppstod på 1400-tallet i Punjab-provinsen i Nord-India, da det regjerte et anstrengt forhold mellom hinduer og muslimer. Mogulene, muslimske herskere, styrte landet og det oppstod et ønske om å finne en vei som var hevet over stridighetene. Det fikk representanter fra

Albertine og andre "gledespiker"...

Christian Kroghs kjente maleri "Albertine på politilegens venteværelse" fra 1886-87. Orginalen er over to meter høy og tre meter bred. Albertine står nærmest politimannen i landsens klær. De som har praktisert en stund - de såkalte "offentlige fruentimmer" har råd til å være litt penere i tøyet. I Norge er det forbudt å kjøpe sex og å drive hallikvirksomhet, men sexsalg er fortsatt lovlig. Åpenlyst, og delvis aggressivt salg av sex på Oslos paradegate, Karl Johan, har fått mange til å mene at også salg burde være forbudt. Andre, derimot, er overbevist om at det uansett vil være umulig å komme "verdens eldste yrke" til livs. Kristianias hovedpolitistasjon i Møllergata 19 var et av stedene der det ble utført ukentlige helseskjekker av prostituerte.  De som jobbet i bordellene ble sjekket to ganger i uken. Problemstillingen er ikke ny. Da Christian Krogh  utgav romanen  "Albertine"  20. desember 1886, ble den beslaglagt av politiet, et

Cora Sandel - på flukt mot frihet!

     Å ikke være redd.  Å komme til et punkt der en ikke lenger er redd for noe. Da Sara Fabricius, forfatteren Cora Sandel, mot slutten av sitt liv, ble bedt om å oppsummere, var det dette hun formulerte som et slags livsmål. På den ene siden kan man si at hun selv var fryktløs i sine valg. På den andre siden valgte hun nok av og til som hun gjorde i frykt for noe annet. Det var for eksempel redselen for å bli giftet bort til "hvem som helst", kombinert med trangen til å utvikle sitt talent som førte den unge Sara bort fra trygge omgivelser i hjembyen Tromsø, til en høyst usikker bohemtilværelse i Paris.  Sara hadde en seiglivet drøm om å bli malerinne, noe hun også ble, men langt fra så vellykket som hun håpet, og langt fra så suksessrik som hun skulle bli da hun la ned penselen, til fordel for pennen. Også i det valget var frykt, eller i alle fall engstelse, en av drivkreftene. Sara stående bak sin far Jens, med moren Marga, brødrene Jens og Henry og papegøyen

Dyrevennlig strikk:)

Da jeg gikk på ungdomsskolen strikket vi hele tiden. Fanagensere og Mariusgensere, luer, votter og hansker. Tradisjonsrike mønstre og pusete akrylgensere i rosa, gult og lyseblått. Så ble det umoderne. Lenge. Inntil nå. Nå later det til at alle strikker hele tiden. Mønstre og ideer deles på nett og over kafèbordet, og pinnene går som trommestikker i de tusen hjem! Ull er blitt moderne, og alle vet at ull kommer fra sau. Så langt så godt. Men hvordan ulla produseres og hvor  den kommer fra, er faktisk ikke likegyldig, dersom du samtidig er opptatt av dyrevelferd. Søte sauer på Hauklandstrand,  på Vestvågøy i Lofoten (eget foto). Svært mye ull som selges i Norge ( også av norske produsenter) er fra Australia eller iblandet ull fra Australia, fordi det er billig. Australske ullprodusenter utfører såkalt mulesing.  De skjærer to kjøttstykker fra baken til lammene for å forhindre at fluelarver slår seg ned her og ødelegger ulla. Problemet er at dette utføres uten bedøvelse, noe som s

Mad men - sett med vår tids øyne

 For noen år siden slukte jeg en serie med tittelen Mad Men . Den beskriver miljøet blant menn og kvinner i et reklamebyrå på Madison Avenue på 1960-tallet. Den har altså ingenting med gale menn å gjøre, slik tittelen kan antyde,  men mengden alkohol og sigaretter de tyller i seg er vanvittig, særlig sett i lys av myndighetenes nyeste kostholdsråd som anbefaler  nordmenn å være totalavholdne . Tobakk ble satt i skammekroken allerede da "røykeloven" kom i 2004, men det skjedde ikke uten motstand. Mad Men tar opp flere tidstypiske tema, men er kanskje først og fremst en stilstudie fra 60-tallet. Don Draper og hans kumpaner får sigaretter og whisky til å se elegant ut. Og det viste seg å være skummelt. I følge The Telegraph økte salget av sigarettmerket Lucky Strike med ti milliarder pakker fra det året programmet startet til 2012,  noe som fikk  antirøyk-aktivister til å rase. Det hører til historien at Don Drapers storrøykende kone, Betty, dør av lungekreft sent i serien,

Brennesle - en nyttig banditt!

Du skal ikke skue planten på bladene. Den kan nok se allminnelig ut, men den er svært verdifull. Den vokser der den selv vil og brenner deg hvis du tar på den. Ikke spesielt sjarmerende, men ikke la deg skremme! Ugress er egentlig bare benevnelsen på vekster som vokser vilt og villig og ikke i pene, lydige rabatter. Det betyr derimot ikke at de ikke kan være nyttige, sunne og, i noen tilfeller, rene medisinen! Med barndommens "brenneslestikk" i friskt minne, var jeg svært forsiktig (trodde jeg) første gang jeg skulle tørke brennesler til avkok. Jeg la dem i kjøleskapet og lot dem ligge der lenge nok til at jeg mente futten måtte ha forlatt dem. Den gang ei! Med friskt mot tok jeg tak rundt neslebunten og følelsen kan vel best beskrives som å ta i et strømgjerde. Da gav jeg opp - de vant! Siden den gang har jeg kjøpt brennesle på helsekostbutikken. For brennesle må jeg ha. Klosterurter tilbyr sertifiserte urte-teer, og mange av dem er økologiske. Hvorfor?