Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2013

Dublin - den røde byen!

Irland blir ofte kalt " den grønne øya", men hovedstaden Dublin lever i liten grad opp til denne merkelappen. Røde mursteinshus dominerer sentrumsgatene, bare pyntet opp med inngangsdører malt i sterke, livlige farger. I tillegg til det mursteinsrøde er det den allestedsnærværende irske folkemusikken, og de nokså smale, tettpakkede sentrumsgatene som sitter igjen i minnet etter å ha forlatt irenes hovedstad. Andre ting å legge merke til var de mange plakatene med antiabortslagord som minner om at dette er et katolsk og ganske så konservativt land, og gateskiltene som demonstrerer hvor ulikt engelsk og gælisk, det opprinnelig irske språket, egentlig er!  "Plàs Shèain Diolun Theas" heter det altså på gælisk (opprinnelig irsk), og på engelsk blir det "Dillion Place South". Temmelig ulikt med andre ord. All skilting er på begge språkene.  Gælisk tilhører gruppen keltiske språk, og er nært beslektet med skotsk-gælisk, walisisk (det o

En snartur innom "Nordens Paris"!

Navnet "Nordens Paris" har hengt ved Tromsø siden 1840-tallet, da moteklær fra kontinentet nådde Nord-Norges handelssentrum Tromsø, før de kom til hovedstaden Kristiania, og byens damer trippet rundt som pariserinner. I dag er nok bekledningen mer variert, og det er snarere evig måkeskrik, mye "sny" og kjølige luftstrømmer man assosierer med byen. Èn ting minner imidlertid om livet lenger sør i verden, og det er utelivet. Selv i 15 minus dyrker Tromsøværingene en urban livsstil, og kan observeres i flokk og følge på vei til og fra byens mange og velfylte puber, restauranter og kafeer. Årets sommer i nord er ikke av de beste så langt, men en snartur i ishavsbyen nylig, bød på både sol, regn og - som alltid - et yrende folkeliv! Morgenstemning på havna i Tromsø. Brua og Ishavskatedralen ligger innhyllet i et fint slør av tåke.  I den tidlige morgentåka kom også denne veterandoningen rullende, mellom de gamle trehusene. Den viste seg å skulle inngå i en

Litt skolekjøkkenhistorie...

Fra Statens opplysningskontor i Husstell... Som "Lærerinde" synes jeg ofte det er interessant å lese skolehistorie. Man kan få en følelse av at mye er radikalt forandret, samtidig som mye går i ring. Pedagogiske prinsipper som på 70-tallet virket håpløst gammeldagse, kommer plutselig til heder og verdighet igjen. Tavleundervisningen forkastes og gjeninnføres, klasserommene åpnes, dører fjernes - og settes inn igjen. Det skjer hele tiden, og det komiske er at man ofte ikke reflekterer over det, og tror at man - til enhver tid -  er moderne! Mange har sterke minner (både på den gode og på den gale måten) fra skolekjøkkenet, eller fra "husstell", som vi ofte kalte det. Jeg har ofte tenkt på skolekjøkken som et utslag av husmoridealet fra 1950-tallet, men det er faktisk en mye eldre "oppfinnelse". Det var i 1891, på Kampen skole i Oslo, at det første skolekjøkkenet i Norge så dagens lys. Kvinnen bak var lærerinnen Helga Helgesen. I møte med elevene t

Hva hjertet begjærer - helt uten sukker:)

Jeg har forsøkt å bake med stevia, og det fungerte faktisk helt utmerket! Sjokoladekake er en av mine absolutte favoritter, men den inneholder dessverre svært mye sukker. For mye sukker er som kjent ikke av det gode, så derfor er stevia en kjærkommen nyhet, for alle, men selvsagt spesielt for folk med overvekt og diabetes. I motsetning til kunstig sukker, som kan ha mange skadevirkninger, er steviosa helt naturlig. Søtstoffet kommer fra den naturlige søte planten stevia, gir ingen blodsukkerstining og ingen kalorier.  Stevia er en urt som er naturlig søt og helt uskadelig. Les mer om stevia HER Jeg var likevel svært spent på hvordan den ville fungere som sukkererstatning. Steviosa oppfører seg annerledes enn sukker og kan f.eks ikke brukes til å lage eggedosis. Steviosasukker er dessuten mye søtere enn vanlig sukker, så dersom man bruker en oppskrift basert på vanlig rørsukker, må mengden reduseres kraftig. En siste utfordring er at steviosa har en litt bitter etters

Kaffe!

Når frøene på kaffetreet er modne, er de røde på farge, og kan høstes inn. (fotokilde:allposters.dk) Kaffens hjemland er i hovedsak Brasil og Colombia, og i likhet med eggende brasilianske sambarytmer kan også for mye kaffe gi høy puls og hjertebank. Inntatt i moderate mengder har den likevel flest positive egenskaper, og ny forskning tyder på at kaffe kan minske risikoen for flere typer kreft.  På den andre siden inneholder kaffe fett som kan øke kolesterolnivået i blodet. Et kaffefilter fjerner dette fettet, så sett fra et helseperspektiv er det traktekaffe som er aller mest helsebringende. Kaffe er egentlig en steinfrukt, på samme måte som kirsebær. Frøene skilles fra fruktkjøttet, brennes (rostes) på høye temperaturer, og fremstår siden som kaffebønner. (fotokilde: colourbox). Nordmenn drikker enorme mengder kaffe hver dag. Forbruket ligger på ca. 10 kilo kaffe per år per person! Det gjør oss til noen av de verste kaffekjerringene (og gubbene) i Europa - en plasseri