Kaffe!

Når frøene på kaffetreet er modne, er de røde på farge, og kan høstes inn. (fotokilde:allposters.dk)

Kaffens hjemland er i hovedsak Brasil og Colombia, og i likhet med eggende brasilianske sambarytmer kan også for mye kaffe gi høy puls og hjertebank. Inntatt i moderate mengder har den likevel flest positive egenskaper, og ny forskning tyder på at kaffe kan minske risikoen for flere typer kreft. På den andre siden inneholder kaffe fett som kan øke kolesterolnivået i blodet. Et kaffefilter fjerner dette fettet, så sett fra et helseperspektiv er det traktekaffe som er aller mest helsebringende.

Kaffe er egentlig en steinfrukt, på samme måte som kirsebær. Frøene skilles fra fruktkjøttet, brennes (rostes) på høye temperaturer, og fremstår siden som kaffebønner. (fotokilde: colourbox).

Nordmenn drikker enorme mengder kaffe hver dag. Forbruket ligger på ca. 10 kilo kaffe per år per person! Det gjør oss til noen av de verste kaffekjerringene (og gubbene) i Europa - en plassering vi har hatt i 250 år. Skal vi tro forskerne kan vi imidlertid drikke kaffe med god samvittighet: Kaffe inneholder mange ulike antioksidanter og står for hele 60% av nordmenns totale inntak av antioksidanter. Mer enn fem kopper om dagen ser imidlertid ut til å oppheve den positive virkningen, ifølge nyere forskningsresultater, så et visst måtehold er av det gode.

I vår tid er kaffe et vidt begrep, og enkelte type er vel egentlig mer for dessert å regne..? (fotokilde: ndla.no)

Før var kaffe kaffe. Svart eller med en skvett melk, og kanskje ledsaget av en sukkerbit eller to. Nå er kaffe noe langt annet og mer komplisert. Kaffe latte, cappuchino, kaffe mocca, americano, esperesso osv. Listen er lang, men stort sett handler det om kaffe - sterk eller svakere, med eller uten ulike typer og mengder melk, og ofte tilsatt sjokoladesauser, brunt eller hvitt sukker og/eller ulike typer sirup. For dem som tenker på vekten kan det være verd å notere seg at vanlig, svart kaffe inneholder omtrent 0 kalorier, mens en kaffe mocca med h-melk og sjokoladesaus inneholder over 200 kalorier, alstå like mye som en hel vaffel. En fullstendig oversikt over kaloriinnhold i ulike kaffedrikker finnes her .

Det kan også være nyttig å vite at jo mer mørkbrent kaffe, jo lavere innhold av koffein. Uten koffein mister kaffe sin prestasjonsfremmende og oppkvikkende virkning, så er du ekstra trøtt om morgenen lønner det seg altså å velge en lysere type!

En kaffebonde sjekker grøden. (fotokilde vg.no)

Selv om de store kaffeprodusentene er Brasil og Colombia, er det også flere andre land som produserer mye kaffe. Det tradisjonsrike Kaffehuset Friele i Bergen oppgir at de importerer kaffe også fra India, Guatemala, Indonesia, Mexico, Etiopia og Kenya. Vekstforholdene og jordsmonnet gjør at kaffe fra ulike land smaker litt forskjellig. Den mest berømte kaffen gjennom tidene er Blue Java som kommer fra Indonesia, mens indisk kaffe er kjent for sitt preg av krydder fra bl.a. pepper, kardemomme og kanel. Dette skyldes at kaffen vokser sammen med krydderplanter, og tar litt smak av disse.

Klar melding ut på denne årgangsreklamen:)

Det sies at kaffen har sitt opphav i Etiopa, der den førts ble tygget rå, som oppkvikkende snacks. Rundt år 1000 fant den veien til Arabia der man startet å tilberede kaffe (på arabisk qahwha) slik vi kjenner den i dag. I middelalderen var den en vanlig drikk blant muslimene i området, og spredte seg deretter gjennom islams utbredelse. Araberne skjønte nok at de satt på en gullgruve og sørget for at ingen fertile (fruktbare) kaffebønner kom på europeiske hender. Det er strid om hvem som først klarte å få tak i noen likevel, men det er enighet om at den første europeiskeide kaffeplantasjen ble startet opp på Java (dagens Indonesia) i 1696. På 1600-tallet kom kaffen også til Norge, men ble først vanlig på midten av 1800-tallet.

Kaffistovene var en motvekt til de mer urbane kafeene i hovedstaden. De ble etablert for at landsungdom skulle ha et møtested i byene. (fotokilde: oslobilder.no)

England var det første landet i Europa som for alvor fikk såkalte kaffehus; steder for kaffedrikking og konversasjon. Som så ofte ellers var det de høyere klassene i samfunnet som ledet an. Siden fulgte "vanlige folk" etter. I Norge, som i første rekke var et bondesamfunn til langt ut på 1800-tallet, gikk utviklingen tregere. Det var for eksempel lenge upassende for en respektabel kvinne å besøke et urbant bevertningssted, da disse ofte var fordekte bordeller. Kvinner som gjestet disse stedene kunne derfor bli forvekslet med prostituerte. For å forhindre at kvinner ble gjenstand for rufferi (hallikvirksomhet) og offer for prostitusjon var det i Bergen Stift på 1700-tallet en lov som begrenset innehaverne av "Vin-, Caffe- og Skjenke-Huus" sine muligheter til å ha kvinnelige ansatte. De ansatte burde være menn.

Grand Cafè i sentrum av Kristiania åpnet i 1874 og var bl.a. Henrik Ibsens stamsted. Her henger dette maleriet av Per Krogh som gjenspeiler stedets kafèliv på den tiden. Ibsen kan ses helt til venstre i bildet. (fotokilde Grand Hotell, Oslo).

Først på slutten av 1800-tallet kom det vi tenker på som kafeer og konditorier, der begge kjønn fritt og noenludne farefritt kunne drikke sin kaffe. I hovedstaden kom bl.a. Blom, Engebrets Cafè, Tostrupkjelleren og Grand Cafè, og i 1901 også Theatercafeen. Samme år kom også den første "Kaffistova" i Kristiania, tett fulgt av etableringer i flere andre norske byer. Kaffistovene (Kaffestuene) var ment som et tilbud til landsungdom som hadde bosatt seg i eller var på besøk i byene, og innredet slik at de skulle føle seg hjemme.

Dagens kaffebarkultur startet med den Seattlebaserte kjeden Starbucks så sent som på 1970-tallet. Nå er det kaffebarer og kafèer på hvert hjørne i hver by og avkrok av landet. Skal vi tro forskningen er det slett ikke av det onde, for alt peker mot at kaffe er sunt:)

Se og hør mer om kaffens historie på nrks nettsider - her!

Kilder: Blant andre: snl.no, uio.no, forskning.no, "Kvinne og mann i norsk folkekultur" (Ørnulf Hodne), kaffe.no og Kaffehuset Friele.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En nasjonalromantisk fantasi...

Det nærmer seg 17. mai. Høytid for ull, sølv og broderier. Nordlandsbunaden blir stadig kåret til Norges fineste, og det ble den også i år! Den er absolutt ganske dekorativ, men ikke la deg lure til å tro at det var slik kystkvinnene i nord valset rundt på 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Som de aller fleste bunader er den en mer eller mindre ren konstruksjon, og et barn av den nasjonalromantiske epoken som fulgte i forlengelsen av 1814 og grunnlovsdannelsen . Bunadene var i utgangspunktet protest mot svenskene og ble brukt til å demonstrere for nasjonal selvstendighet. Hardangerbunaden var lenge regnet som nasjonalbunaden. Den ble ofte brukt av de som danset folkevisedans; et fenomen norskforkjemperen Hulda Garborg hadde blåst liv i etter å ha latt seg inspirere av den lys levende folkevisedansen på Færøyene (i Norge var tradisjonen døende). Hulda gikk i bresjen for å konstruere bunader basert på lokale folkedrakttradisjoner, men siden alt skulle være hundre prosent ekte nor

Fem religioner i en fei!

Til de fem største verdensreligionene regnes gjerne jødedom, kristendom, islam, hinduisme og buddhisme. De tre første er nære slektninger med samme opphav. De to andre har også et nært slektskapsforhold, men er likevel mer ulike enn man kan få inntrykk av. H induisme Lakshmi - gudinnen for helse, rikdom, lykke, og hustruen til guden Vishnu. H induismen er regnet som den eldste av de store verdensreligionene. Den oppstod i India ca. 4-5000 år f. Kr, og har ingen kjent religionsstifter. G udssynet er po lyteistisk ; de har flere guder. De viktigste er Brahma (skaperguden) Vishnu (opprettholderen) og Shiva (ødeleggeren). De fleste hinduer tilber enten Vishnu eller Shiva som sin hovedgud, men noen er også shaktitilhengere, som betyr at de tilber gudinner. V erdenssynet er syklisk : Hinduene tror at verden skapes, går under og oppstår på nytt med vel fire millioner års mellomrom. M ennesketsynet er dualistisk, man skiller mellom kropp og sjel, og mener at alt levende har en

Så lite grønn var min barndoms by...

Malmbyen Narvik er på kols- og astmatoppen. Nå må E6 i tunell gjennom Narvik prioriteres i Nasjonal transportplan! Før valgkampen 2015 skrev jeg et avisinnlegg til fylkets aviser med overskriften «En grønnere by er en hyggeligere by» Lite visste jeg da om hvor lite grønn byen i mitt hjerte i virkeligheten er… Det er rart hva man venner seg til og dermed anser som normalt. Bor man i Narvik trenger man egentlig ikke reise ut. Verden kommer hit. Alle trailere fra Europa på vei nordover dundrer gjennom sentrumsgaten vår. Alle bilene, bobilene og motorsyklene. Og i havna ligger skip fra hele verden i påvente av at malmforsyninger, fraktet hit fra Sverige, innhyllet i en rustrød sky av støv, skal fylle jernbuken, slik at de kan ankre opp og sette fart mot hjemlige farvann. Narvik er et knutepunkt, men det koster å være midtpunkt. Det koster mer enn vi trodde. Da vi omsider fikk satt opp en støvmåler kom fakta på bordet. Til tider skyhøye nivåer av støv.

Sikhismen - en ukjent verdensreligion

Sikhismens siste levende guru - Guru (lærer) Gorbhind Singh (fotokilde: fineartamerica.com) De blir ofte tatt for å være muslimer, men det er de turbankledte som oftest ikke. De tilhører sikhismen - en stor, men forholdsvis ukjent verdensreligion. At så få vet noe om dem er egentlig urettferdig, for det finnes ca. 5000 sikher i Norge - og omkring 23 millioner på verdensbasis. Det gjør det til den femte største av verdensreligionene. Punjab (gult område) ligger nord i India mot grensen til Pakistan. Her oppstod sikhismen på 1400-tallet, og her bor ca. 60% av Indias 19 millioner sikher. (Pakistan ble utskilt fra India i 1947 og eksisterte således ikke på den tiden). (Fotokilde: mapsofindia.com). Sikhismen oppstod på 1400-tallet i Punjab-provinsen i Nord-India, da det regjerte et anstrengt forhold mellom hinduer og muslimer. Mogulene, muslimske herskere, styrte landet og det oppstod et ønske om å finne en vei som var hevet over stridighetene. Det fikk representanter fra

Albertine og andre "gledespiker"...

Christian Kroghs kjente maleri "Albertine på politilegens venteværelse" fra 1886-87. Orginalen er over to meter høy og tre meter bred. Albertine står nærmest politimannen i landsens klær. De som har praktisert en stund - de såkalte "offentlige fruentimmer" har råd til å være litt penere i tøyet. I Norge er det forbudt å kjøpe sex og å drive hallikvirksomhet, men sexsalg er fortsatt lovlig. Åpenlyst, og delvis aggressivt salg av sex på Oslos paradegate, Karl Johan, har fått mange til å mene at også salg burde være forbudt. Andre, derimot, er overbevist om at det uansett vil være umulig å komme "verdens eldste yrke" til livs. Kristianias hovedpolitistasjon i Møllergata 19 var et av stedene der det ble utført ukentlige helseskjekker av prostituerte. De som jobbet i bordellene ble sjekket to ganger i uken. Problemstillingen er ikke ny. Da Christian Krogh utgav romanen "Albertine" 20. desember 1886, ble den beslaglagt av politiet, et

Cora Sandel - på flukt mot frihet!

Å ikke være redd. Å komme til et punkt der en ikke lenger er redd for noe. Da Sara Fabricius, forfatteren Cora Sandel, mot slutten av sitt liv, ble bedt om å oppsummere, var det dette hun formulerte som et slags livsmål. På den ene siden kan man si at hun selv var fryktløs i sine valg. På den andre siden valgte hun nok av og til som hun gjorde i frykt for noe annet. Det var for eksempel redselen for å bli giftet bort til "hvem som helst", kombinert med trangen til å utvikle sitt talent som førte den unge Sara bort fra trygge omgivelser i hjembyen Tromsø, til en høyst usikker bohemtilværelse i Paris. Sara hadde en seiglivet drøm om å bli malerinne, noe hun også ble, men langt fra så vellykket som hun håpet, og langt fra så suksessrik som hun skulle bli da hun la ned penselen, til fordel for pennen. Også i det valget var frykt, eller i alle fall engstelse, en av drivkreftene. Sara stående bak sin far Jens, med moren Marga, brødrene Jens og Henry og papegøyen

Dyrevennlig strikk:)

Da jeg gikk på ungdomsskolen strikket vi hele tiden. Fanagensere og Mariusgensere, luer, votter og hansker. Tradisjonsrike mønstre og pusete akrylgensere i rosa, gult og lyseblått. Så ble det umoderne. Lenge. Inntil nå. Nå later det til at alle strikker hele tiden. Mønstre og ideer deles på nett og over kafèbordet, og pinnene går som trommestikker i de tusen hjem! Ull er blitt moderne, og alle vet at ull kommer fra sau. Så langt så godt. Men hvordan ulla produseres og hvor den kommer fra, er faktisk ikke likegyldig, dersom du samtidig er opptatt av dyrevelferd. Søte sauer på Hauklandstrand, på Vestvågøy i Lofoten (eget foto). Svært mye ull som selges i Norge ( også av norske produsenter) er fra Australia eller iblandet ull fra Australia, fordi det er billig. Australske ullprodusenter utfører såkalt mulesing. De skjærer to kjøttstykker fra baken til lammene for å forhindre at fluelarver slår seg ned her og ødelegger ulla. Problemet er at dette utføres uten bedøvelse, noe som s

Mad men - sett med vår tids øyne

For noen år siden slukte jeg en serie med tittelen Mad Men . Den beskriver miljøet blant menn og kvinner i et reklamebyrå på Madison Avenue på 1960-tallet. Den har altså ingenting med gale menn å gjøre, slik tittelen kan antyde, men mengden alkohol og sigaretter de tyller i seg er vanvittig, særlig sett i lys av myndighetenes nyeste kostholdsråd som anbefaler nordmenn å være totalavholdne . Tobakk ble satt i skammekroken allerede da "røykeloven" kom i 2004, men det skjedde ikke uten motstand. Mad Men tar opp flere tidstypiske tema, men er kanskje først og fremst en stilstudie fra 60-tallet. Don Draper og hans kumpaner får sigaretter og whisky til å se elegant ut. Og det viste seg å være skummelt. I følge The Telegraph økte salget av sigarettmerket Lucky Strike med ti milliarder pakker fra det året programmet startet til 2012, noe som fikk antirøyk-aktivister til å rase. Det hører til historien at Don Drapers storrøykende kone, Betty, dør av lungekreft sent i serien,

Brennesle - en nyttig banditt!

Du skal ikke skue planten på bladene. Den kan nok se allminnelig ut, men den er svært verdifull. Den vokser der den selv vil og brenner deg hvis du tar på den. Ikke spesielt sjarmerende, men ikke la deg skremme! Ugress er egentlig bare benevnelsen på vekster som vokser vilt og villig og ikke i pene, lydige rabatter. Det betyr derimot ikke at de ikke kan være nyttige, sunne og, i noen tilfeller, rene medisinen! Med barndommens "brenneslestikk" i friskt minne, var jeg svært forsiktig (trodde jeg) første gang jeg skulle tørke brennesler til avkok. Jeg la dem i kjøleskapet og lot dem ligge der lenge nok til at jeg mente futten måtte ha forlatt dem. Den gang ei! Med friskt mot tok jeg tak rundt neslebunten og følelsen kan vel best beskrives som å ta i et strømgjerde. Da gav jeg opp - de vant! Siden den gang har jeg kjøpt brennesle på helsekostbutikken. For brennesle må jeg ha. Klosterurter tilbyr sertifiserte urte-teer, og mange av dem er økologiske. Hvorfor?

Mangt og meget...

Søk i denne bloggen