Mangt og meget...

Før det tilfeldigvis ble funnet jernmalm i de to fjelltoppene Kiirunavaara (finsk for (fjell)rypefjellet) og Loussavaara (laksefjellet), var det dårlig med urbant liv i det som i dag er Kiruna og Narvik.  Nå gror det ganske godt begge steder,  og av gammel vane må jeg krysse grensen med jevne mellomrom. Det skjer ofte i kulde, men i går var det sommer i gruvestaden! Solskinn på kirketårnet til vakre Kiruna Kirke. Byene vokste frem i takt med etableringen av LKAB (Kirunavaare-Loussvare AB), eller "bolaget" som vi kaller det, og fikk bystatus i 1948. Siden begynnelsen av 1900-tallet har flere generasjoner, på begge sider av grensen, hatt sitt arbeide med å hente ut malm fra gruvene i Kiruna, frakte den til Narvik med tog,  og skipe den ut i verden fra Narviks isfrie havn. Som datter av en "jernbanemann" hadde jeg gratisbillett på Ofotbanen i oppveksten, og måtte stadig hit, særlig på julehandel. Her hadde de rulletrapp lenge før vi fikk det i Narvik, kina

Det nærmer seg 17. mai. Høytid for ull, sølv og broderier. Nordlandsbunaden blir stadig kåret til Norges fineste, og det ble den også i år! Den er absolutt ganske dekorativ,  men ikke la deg lure til å tro at det var slik kystkvinnene i nord valset rundt på 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Som de aller fleste bunader er den en mer eller mindre ren konstruksjon, og et barn av den nasjonalromantiske epoken som fulgte i forlengelsen av 1814 og grunnlovsdannelsen . Bunadene var i utgangspunktet protest mot svenskene og ble brukt til å demonstrere for nasjonal selvstendighet. Hardangerbunaden var lenge regnet som nasjonalbunaden. Den ble ofte brukt av de som danset folkevisedans; et fenomen norskforkjemperen Hulda Garborg hadde blåst liv i etter å ha latt seg inspirere av den lys levende folkevisedansen på Færøyene (i Norge var tradisjonen døende). Hulda gikk i bresjen for å konstruere bunader basert på lokale folkedrakttradisjoner, men siden alt skulle være hundre prosent ekte nor

Selv om jeg primært er for å bruke norsk, starter jeg dette innlegget med en allusjon over Beyonce`s oppfordring i låten "Single Ladies" (if you liked it than you should have put a ring on it). Hvorfor? Fordi den så klart sier det jeg vil si: er det noe du ikke liker/liker, så gjør noe med det! "Det heter seg at rettferdighetens kvern maler sakte, men den maler". Man kan ofte lure på om det virkelig er sant. Det som er derimot er sant - og grotesk, er at nyfødte hankyllinger går levende i kjøttkverna før de er ett døgn gamle. Plassert på et samlebånd, som en hvilken som helst (feil)vare, en kort tur på båndet - og så lukt ned i utallige kniver som kutter dem ihjel. Bort vekk med det problemet. Sånt som ikke lønner seg kan man ikke ha noe medfølelse med! Det later til å være tankegangen. Og så trøster vi oss med, at "det går jo likevel så fort". Pytt pytt! En kylling fra eller til. De gjør seg nå uansett best på bilder, eller som  figurer til å py

  Malmbyen Narvik er på kols- og astmatoppen. Nå må E6 i tunell gjennom Narvik prioriteres i Nasjonal transportplan! Før valgkampen 2015 skrev jeg et avisinnlegg til fylkets aviser med overskriften «En grønnere by er en hyggeligere by» Lite visste jeg da om hvor lite grønn byen i mitt hjerte i virkeligheten er… Det er rart hva man venner seg til og dermed anser som normalt. Bor man i Narvik trenger man egentlig ikke reise ut. Verden kommer hit. Alle trailere fra Europa på vei nordover dundrer gjennom sentrumsgaten vår. Alle bilene, bobilene og motorsyklene. Og i havna ligger skip fra hele verden i påvente av at malmforsyninger, fraktet hit fra Sverige, innhyllet i en rustrød sky av støv, skal fylle jernbuken, slik at de kan ankre opp og sette fart mot hjemlige farvann. Narvik er et knutepunkt, men det koster å være midtpunkt. Det koster mer enn vi trodde. Da vi omsider fikk satt opp en støvmåler kom fakta på bordet. Til tider skyhøye nivåer av støv.