Skattelistene er ute igjen, og oppdrettsmillionærene troner som vanlig på toppen. De tjener ikke litt mer enn vanlige folk, de tjener enormt mye mer. De håver inn penger på samme måte som de håver inn fisk. Noe galt i det? Nei. Å tjene penger er ikke galt i seg selv, men å tjene så mye uten å samtidig ta et viktig samfunnsansvar fremstår som umoralsk.
I forrige bystyremøte, i forbindelse med høringsuttalelse
til regional næringsplan, krevde Miljøpartiet De Grønne og Rødt å få med en
presisering om at anlegg i Ofotfjorden skulle være lukkede og/eller landbaserte.
Miljøpartiet De Grønnes Bror Martin Hansen foreslo også at ordet «vekstkraftig»
ble byttet ut med ordet «bærekraftig». Forslagene fikk kun MDG og Rødts
stemmer, og falt.
(se bystyretmøtet HER)
Det er ingen hemmelighet at oppdrettsnæringen forurenser
fjordene og representerer en stor miljømessig utfordring. Og hensynet til
fisken er ikke godt nok ivaretatt.
Fisk er definert som et dyr. Det betyr bl.a. at den «har
verdi i seg selv, og ikke skal lide i utrengsmål», ifølge dyrevelferdsloven. Forestillingen
om at dyr er dyr og fisk er fisk, har likevel vist seg like seiglivet og
vanskelig å knekke som en lakselus. Men fisken har altså loven på sin side. Lukkede
og/eller landbaserte anlegg kan løse noen av miljø- og dyrevernproblemene,
sammen med tiltak som mer naturlig fôr, og mer plass til hver fisk i en merd.
Det er påvist at lukkede anlegg reduserer luseplagene betydelig. At det også er
behov for dette i et miljøperspektiv er godt dokumentert (se f.eks Bård
Mikalsens innlegg i Fremover 26. oktober HER. Bransjen vegrer seg, sannsynligvis
av kostnadshensyn (ironisk nok). Og politikerne har åpenbart fredet dem.
19. oktober i år ble det holdt åpent møte på Litteraturhuset
i Oslo med tittelen «Fiskeoppdrett og velferd. Behandler vi oppdrettslaksen
godt?». Her slo Mattilsynet fast at, selv om mange driver godt og forsvarlig,
er situasjonen i oppdrettsindustrien, totalt sett, bekymringsverdig. 1 av 5
fisk dør i løpet av produksjonstiden.
(se Fiskevelferdsseminaret HER)
Det foregår også mye eksperimentell behandling på fisken,
som egentlig er å betrakte som dyreforsøk (og som da trenger en særskilt
tillatelse), men som går under radaren. Det er store luseplager på laksen, mange eksempler på smertefulle avlusningsmetoder, og dødeligheten
blant såkalt rensefisk (de som spiser lakselus, bl.a. rognkjeks) er 60-90%,
noen ganger opp mot 100%, fordi den er som en svamp for ulike sykdommer den
pådrar seg i merdene. «Et etisk problem, uakseptabelt, og ikke bærekraftig», ifølge
fiskepatolog Trygve T. Poppe som var en foredragsholderne. Og i Nationen
forrige uke skrev zoolog Susanna Lybæk at «dersom laksen skal fortsette å
spille en av hovedrollene i norsk økonomi, er det på høy tid at vi med åpne
øyne tar tak for å hindre dagens lidelser».
Det er ingen mangel på kunnskap. Det er mangel på vilje.
Mattilsynets representant fortalte at de stadig
politianmelder saker i oppdrettsnæringen, men oftest blir sakene henlagt fordi
det er vanskelig å skaffe seg oversikt eller føre bevis, og fordi politiet
har for dårlig kapasitet til å prioritere disse sakene. Mange som ser ting som bekymrer dem vegrer seg
også for å varsle, fordi de på en eller annen måte profitterer på virksomheten.
Det er generelt et problem med for dårlig oversikt over velferden i anleggene,
og oppdrettsindustrien (og myndighetene) fokuserer i alt for stor grad på
vekst, mens miljøet og dyrene lider. En rekke tillatelser i Nord-Norge ble f.eks
ble gitt mot at man benyttet triploid fisk (steril fisk). Denne fisken har
behov for særlige forhold for å ha god velferd, noe som ikke blir fulgt opp,
ifølge Mattilsynet.
Eksempel på lukket anlegg (foto:froya.no) |
Er det noen som virkelig har råd til å bygge femstjerners
med spaavdeling til sine husdyr. Noen som virkelig har råd til å ta miljø- og
dyrevernhensyn, så er det «laksemillionærene». Og er det noen politikerne burde
stille krav til, så er det dem. Når det – uforståelig nok- ikke gjøres, vil jeg oppfordre oppdretterne i
Ofoten til å gjøre rede for situasjonen i sine anlegg, med tanke på miljø,
avlusningsmetoder, rømning, svinn og dødelighet. Såpass «payback» må man kunne
kreve av mennesker i en så betydelig næring - med så mye ansvar, og så voldsom
personlig vinning!
Kommentarer
Legg inn en kommentar