Veier til vegetarisme - eller bare et litt grønnere kosthold

Ønsker du å bidra til klodens velbefinnende er det særlig to ting du kan kutte ned på; kjøtt og flyreiser. En flyreise tur-retur Oslo-London forurenser like mye som et halvt års gjennomsnittlig bilkjøring* Og du kan mette ti veggiser på det samme jordstykket som du trenger for å mette èn kjøtteter.

Disse tingene er det vanskelig og upopulært å snakke om fordi det berører nordmenns oppfatning av lykke. Jeg går med på at man blir lykkeligere av èn sydentur i året. Men blir man egentlig enda mer lykkelig av tur nummer to eller tre? Bidrar det ikke like mye til stress, etterslep på jobb og hjemmebane, og anstrengt økonomi i etterkant…? Og kan man bytte ut den tredje pølsa med ei vegetarpølse uten å føle mismotet komme sigende?

Og dette er mitt hovedanliggende; Kjøtt, eller egentlig MAT. Ifølge tall fra Helsedirektoratet har nordmenns kjøttforbruk mer enn doblet seg fra 1950-tallet og frem til 2010. Bare de siste ti årene har kjøttforbruket økt med sju prosent, samtidig som 1 av 4 sier at de er villige til å redusere inntaket sitt. Dette er det noen som betaler for, og det er ikke bare dyrene. Jeg skal skissere fire veier til vegetarisme, eller i alle fall til en litt grønnere livsstil.

Rettferdighetsveien:
Når vi blir flere munner å mette på kloden (og det blir vi stadig), må vi bruke jordas arealer på den måten som gir størst avkastning. Du kan mette ti vegetarianere på det samme jordstykket som går til  å mette èn kjøtteter. Det er fordi det kreves mye fôr for å avle opp et dyr. Så når kjøttetere tar frem sitt «trumfkort» og sier at veggiser bruker mye ressurser fordi de spiser så mye grønt, så er svaret enkelt; kjøttetere spiser indirekte ti ganger så mye grønt som en veggis. Husk f.eks at mesteparten av jordas soyaproduksjon heller ikke går til soyaprodukter ment for mennesker, men til dyrefôr, blant annet i oppdretts(fisk)industrien. Nordmenns bruk av ressurser til mat, går ut over verdens totale matvarebehov. Hadde vi halvert kjøttforbruket hadde vi frigjort mer enn 3 millioner dekar matjord i forhold til i dag. I dag bruker de rike landene uforholdsmessig mye av jordens ressurser.  

De fattige betaler prisen.

Bærekraftsveien:
Kjøtt er verstingen når det kommer til CO2-utslipp. Norge driver ikke så intensivt jordbruk som mange andre land, men vi importerer mye fôr og mat, og er således innlemmet i – og derfor også ansvarlig for – produksjonen i land utenfor våre grenser. På en oversikt fra Framtiden i våre hender er det, med unntak av sild, hyse, sei og makrell, bare frukt, grønt og korn, som passerer som «best/bra» når det gjelder bærekraft.  Verst er produksjonen av storfekjøtt med 20 kg. utslipp CO2 per kilo, etterfulgt av fårekjøtt med 17 kilo. Miljøet og naturen lider under trykket fra våre matvaner.

Kloden betaler prisen.

Dyrevernveien:
Dyrene får kortere, vondere liv og mye stress og lidelse i forbindelse slaktetransport og avliving i et system der det gjelder å produsere mest,  raskest og billigst mulig. Jeg husker ikke hvem som først sa følgende: «Hadde slakteriene hatt glassvegger, hadde alle vært vegetarianere», men det tror jeg det er mye sant i. Freias nasjonalromantiske bilde av Dagros i vakker norsk natur selger en seiglivet myte om norsk landbruk.  Sannheten er mye mer brutal. Mange kyr står fortsatt hele året på en trang bås med kutrener (strøm) som holder dem på plass. Okser står inne hele livet, før de blir sendt til slakt, og kalver tas fra moren rett etter fødselen, slik at melken som produseres kan bli menneskeføde. Kjøttfe har det noe bedre, men svært mange kyr lever et ufritt liv med lite utløp for naturlige instinkter eller naturlig livsførsel. Hanekyllinger drepes dagen etter fødselen ved å bli sendt levende i ei kvern. Det er ikke bruk for dem, nordmenn spiser ikke lenger hane. Burhøns i konvensjonell drift lever på et A4 ark  hele livet, og henges opp ned på samlebånd, og får halsen skåret over med en roterende kniv, når de ikke lenger er gode eggprodusenter. Norske griser lever hele livet i en trang betongbinge uten mulighet til utløp for naturlig livsførsel. Det er bare i økologisk drift griser og andre dyr har tilgang på luftegård eller områder der de kan bevege seg fritt. Nyfødte bukkekillinger slås ihjel rett etter fødselen fordi de ikke bidrar i melkeproduksjonen, og derfor ikke lønner seg. Vi skal ha billige varer i store kvanta. Det frarøver dyrene, ikke bare et godt liv, men i stor grad også et liv. F.eks kan en gris bli 20 år gammel. Den blir slaktet når den er rundt 6 måneder. En kylling som skal bli til mat får leve i 6 uker. Den har potensiale til å bli 8 år. Osv. Vi vil ha mye og billig kjøtt, egg og melk.

Dyrene betaler prisen.

Helseveien:
Økt kjøttkonsum er forbundet med en rekke livsstilssykdommer som øker i omfang, blant annet hjerte/ karsykdommer og diabetes. Det er også blitt koblet til enkelte typer kreft. Det er ikke helt avklart hvorfor, og i hvor stor grad høyt kjøttkonsum virker inn på den enkelte, men stort sett all forskning peker i retning av at et kosthold bestående av mye grønnsaker, frukt, korn og eventuelt fisk, er sunnere enn et kosthold med mye kjøtt i ulike varianter. DENNE artikkelen om japansk kosthold, er en av mange som illustrerer forholdet mellom kosthold og helse godt. Et grønnere kosthold er også knyttet til bedre vektkontroll. Så om du kjører på med for mye kjøtt og fete meieriprodukter, kan det være en fare for at

Du betaler prisen.

Jeg synes alle disse perspektivene, eller veiene er motiverende, selv om hensynet til våre firbente venner motiverte meg mest da jeg la om kostholdet for over tjue år siden.
Hva vektlegger du mest?