Mangt og meget...

  Traskende i all slags vær, alltid like nystriglet og blid og med antrekk som skiller seg klart ut i jungelen av norske fleece- og allværsjakker. "Har du tid til å stoppe..?" Avslag skremmer dem ikke. Neste dag er de like bilde og optimistiske. De har nemlig noe viktig å formidle - arven etter Joseph Smith. Joseph Smith (fotokilde:pb.no)   I følge "Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige" (også kalt mormonere), ble Joseph Smith i 1820 utpekt av Gud som en ny profet med det oppdrag å gjengi evangeliet og innstifte et nytt prestedømme på jorden. Amerikaneren Joseph, opprinnelig fra Vermont, var forvirret over forskjellene mellom de mange kirkesamfunnene i området der han bodde , og ønsket å vite hvilken kirke som var den riktige. For å få klarhet vendte han seg mot Gud. Unge mormonere mellom 18-25 kan selv velge om de vil ut på misjonsmarken. Mange av dem kommer til Norge for å videreføre arven etter Joesph Smith (fotokilde:kristenbloggen.net).

(Fotokilde:Ellafitzgerald.com) Når sensommeren vipper over til høst, kveldene blir mørkere, lufta så klar som krystall, og jeg skimter jula i det fjerne, er det en artist som alltid hentes frem: Ella Fitzgerald. For meg blir ikke høsten den samme uten. Det skal imidlertid ikke være hvilken som helst Ella, men den glamorøse varianten fra 1940-50-tallet, den svingende, unge, storbandakkompagnerte varianten med lebestift, tilbakestrøket hår og en stemme som uanstrengt løper over tre oktaver.  Da er jeg rustet for høstmørket! Ella slik hun så ut i 1942. Fra en scene i filmen  "Ride `Em cowboy" der hun medvirket som sanger (fotokilde: morethings.com) Selv om Ella behersket den glamørse stilen (såvel som mange andre stilarter), var hun ikke født med sølvskje i munnen. Hun kom til verden 25. april 1917 i Newport News i staten Virginia. Foreldrene Temperence og William Fitzgerald skilte seg like etter at hun ble født, og Ella flyttet med moren til staten New York, der m

Sikhismens siste levende guru - Guru (lærer) Gorbhind Singh (fotokilde: fineartamerica.com) De blir ofte tatt for å være muslimer, men det er de turbankledte som oftest ikke. De tilhører sikhismen - en stor, men forholdsvis ukjent verdensreligion. At så få vet noe om dem er egentlig urettferdig, for det finnes ca. 5000 sikher i Norge - og omkring 23 millioner på verdensbasis. Det gjør det til den femte største av verdensreligionene. Punjab (gult område) ligger nord i India mot grensen til Pakistan. Her oppstod sikhismen på 1400-tallet,  og her bor ca. 60% av Indias 19 millioner sikher. (Pakistan ble utskilt fra India i 1947 og eksisterte således ikke på den tiden). (Fotokilde: mapsofindia.com).  Sikhismen oppstod på 1400-tallet i Punjab-provinsen i Nord-India, da det regjerte et anstrengt forhold mellom hinduer og muslimer. Mogulene, muslimske herskere, styrte landet og det oppstod et ønske om å finne en vei som var hevet over stridighetene. Det fikk representanter fra

    Marianne Bjørnmyr er en av  debutantene ved årets "Nordnorsken". Ved å bl.a. avbilde to ungdommer i  besteforeldrenes tradisjonelle klær, vil hun sette fokus på den sjøsamiske kulturen i Billefjord i Finnmark  - og deres ønske om å finne tilbake til gamle tradisjoner. Den Nordnorske Kunstutstilling , eller "Nordnorsken", som heter på folkemunne, gjestet Narvik og galleri Ofoten denne uka. Narvik Kunstforening var lokal arrangør. Det morsomste med denne utstillingen er det uforutsigbare ved den; her vet du aldri hva du møter! Sånn sett skuffet den ikke i år heller. Her er det en salig blanding av uttrykk med den fellesnevneren at kunstnerene som står bak enten kommer fra, har vært bosatt i, eller bor i nord. Utstillingen reiser rundt i Nordland, Troms og Finnmark, og formålet er å gi folk flest et møte med samtidskunst, der de bor.  "Tradisjonsmønsster", heter dette fotografiet av Guri Moe fra Bodø. Det som danner det tradisjonelle mø

Christian Kroghs kjente maleri "Albertine på politilegens venteværelse" fra 1886-87. Orginalen er over to meter høy og tre meter bred. Albertine står nærmest politimannen i landsens klær. De som har praktisert en stund - de såkalte "offentlige fruentimmer" har råd til å være litt penere i tøyet. I Norge er det forbudt å kjøpe sex og å drive hallikvirksomhet, men sexsalg er fortsatt lovlig. Åpenlyst, og delvis aggressivt salg av sex på Oslos paradegate, Karl Johan, har fått mange til å mene at også salg burde være forbudt. Andre, derimot, er overbevist om at det uansett vil være umulig å komme "verdens eldste yrke" til livs. Kristianias hovedpolitistasjon i Møllergata 19 var et av stedene der det ble utført ukentlige helseskjekker av prostituerte.  De som jobbet i bordellene ble sjekket to ganger i uken. Problemstillingen er ikke ny. Da Christian Krogh  utgav romanen  "Albertine"  20. desember 1886, ble den beslaglagt av politiet, et

Minnene er fortsatt sterke fra da vi, fulle av forventning,  gikk ombord i "Skogøy" med kursen mot Svolvær. Vi gikk i 6. klasse på Villaveien Skole og målet var Knutmarka Leirskole. Da vi tre år senere skulle samme vei var Skogøy byttet ut med en hurtigbåt som brakte oss til målet på mye kortere tid, men som manglet sjarm og dessuten gjorde oss så sjøsyke at det nærmest var katastrofestemning ombord. Nei, takke oss til "den gamle" båten! Etter mange års fravær kom Skogøy endelig hjem igjen, 24. juli i år.  Å se båten igjen var svært hyggelig, men det fikk meg også til å trekke på smilebåndet. I mitt hode tronet Skogøy som "et stolt skip" med Titanicske dimensjoner. I virkeligheten er det jo en ganske så liten båt, dog med høy affeksjonsverdi! MS Skogøy seilte på strekningen Narvik - Lødingen - Svolvær. Skipet var et av de siste ruteskipene i sitt slag som måtte vike for hurtigbåt. Siste avgang fra Narvik var 30. mars 1983. Båten ble siden

 Øydis og Eira på terskelen til "Bjørkaasen Gruber AS" sitt staselige administrasjonsbygg, som i dag er Ballangen museum .  Imponerende mange gjenstander er å finne her, hvor selskapets direktør og kontorpersonale tidligere hadde sin arbeidsplass. Kisforekomstene i Bjørkåsen ble først oppdaget av gjetergutten Hans Martinusen Sjåfjell i 1876. I 1911 startet  forsøksarbeider her, i regi av den tyske bergasessoren Otto Spinzig.  Året etter ble rettighetene solgt til Friedländer Fuld, Berlin, og selskapet ble omdannet til "Aksjeselskapet Bjørkåsen Gruber", Ofoten. Selskapet var i drift frem til i 1964.  250-450 mann var sysselsatt i arbeidet med å ta ut svovel- og kobberkis på åtte nivåer, ned til 420 meters dyp. I 1922 var det dramatikk da svindel ble oppdaget. Det ble rettsak, direktør Curt Hunger flyttet, og hele ledelsen ble byttet ut. Historiker Steinar Aas beskriver likevel Bjørkåsen gruber som et av de mest stabile bergverksselskapene i Nord