Gå til hovedinnhold

På oppdrag fra Joseph Smith

 

Traskende i all slags vær, alltid like nystriglet og blid og med antrekk som skiller seg klart ut i jungelen av norske fleece- og allværsjakker. "Har du tid til å stoppe..?" Avslag skremmer dem ikke. Neste dag er de like bilde og optimistiske. De har nemlig noe viktig å formidle - arven etter Joseph Smith.

Joseph Smith (fotokilde:pb.no)
 
I følge "Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige" (også kalt mormonere), ble Joseph Smith i 1820 utpekt av Gud som en ny profet med det oppdrag å gjengi evangeliet og innstifte et nytt prestedømme på jorden. Amerikaneren Joseph, opprinnelig fra Vermont, var forvirret over forskjellene mellom de mange kirkesamfunnene i området der han bodde , og ønsket å vite hvilken kirke som var den riktige. For å få klarhet vendte han seg mot Gud.

Unge mormonere mellom 18-25 kan selv velge om de vil ut på misjonsmarken. Mange av dem kommer til Norge for å videreføre arven etter Joesph Smith (fotokilde:kristenbloggen.net).


Svaret han fikk var at han ikke skulle slutte seg til noen av de eksisterende kirkesamfunnene, for de var alle på avveie! Istedet utpekte Gud Joseph som en ny profet og sendte døperen Johannes og tre av sine apostler for å gi gi ham prestedømmemyndighet.


Mormonkirken ble formelt organisert 6. april 1830, og har sitt hovedsete i Salt Lake City, i staten Utah. Her står også deres fantastiske tempel (fotokilde:tumblr.com).


Gud frembrakte også Mormons Bok (som har undertittelen "Et annet Testamente om Jesus Kristus"). Den var opprinnelige en oldtidsopptegnelse skrevet på gullplater, men, ifølge kirkens lære, oversatte Joseph Smith disse ved Guds kraft. Mormons bok handler om hvordan Gud behandlet de folk som bodde på det amerikanske kontinentet i fordums tid, og tilbyr hjelp til å forstå Jesu læresetninger, også de som står i Bibelen. Mormonerne regner seg nemlig som kristne, selv om majoriteten av kristne er uenige.

Den amerikanske presidentkandidaten Mitt Romney, er en av mange amerikanere som følger Joseph Smith.


 Som andre kristne er det å tro på Gud og følge Jesus det sentrale i Jesu Kristi Kirke. De ser også på Bibelen som sin hellige bok, i tillegg til Mormons Bok, men de skiller seg  ut i synet på treenigheten: Mens den offisielle kristne lære går ut på at Faderen (Gud), Sønnen (Jesus), og Den hellige ånd er èn,  ser mormonerne på de tre som forskjellige personer. De tror også at Gud og Jesus er av kjøtt og blod. De tror  ikke man blir frelst bare ved å tro, slik dogmet er i Lutheranismen, men at man må leve i pakt med sin tro. Det betyr bl.a. også å overholde forbudet mot alkohol, tobakk, narkotika, kaffe og te. Dette forbudet skriver seg fra et helsebud som Joesph Smith skal ha mottatt fra Gud i 1833.

Kirken har 13 trosartikler, og i den 13. heter det bl.a. at man skal være ærlige, trofaste, kyske, kjærlige, dydige, gjøre godt mot alle mennesker. Medlemmene skal også bestrebe seg på å følge apostelen Paulus' formaning: " vi tror alt, vi håper alt, vi har tålt meget, og vi håper å bli i stand til å utholde alt". Mormonere skal videre  trakte etter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt.


Mormons Bok og Bibelen er de helligste bøkene for medlemmene av Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige. Det som står i disse bøkene regnes som Guds ord. I tillegg har de skriftene "Lære og pakter" og "Den kostelige perle". (fotokilde:dagbladet.no).


Mormonerne mener at livet startet før fødselen. Mennesker lever nemlig som ånd hos Gud inntil han gir åndene et fysisk legeme og sender dem til jorden for å lære dem å ta riktige valg. Etter døden vil ånden fortsette å leve i åndeverden, som er et sted for lærdom og forberedelse til dommen der enhver vil bli dømt på bakgrunn av det livet de har levd, og få plass i en av tre herlighetsgrader i himmelen. Sånn sett oppnår alle frelse, bare av ulik grad.



Jesu Kristi Kirke av Siste dagers hellige tror Gud har en frelsesplan, og at alle oppnår en grad av herlighet, alt etter hvordan man har levd på jorden (mormon.dk)


Har man levd i tråd med skriftene og er døpt vil man havne i den ypperste himmelen; det celestiale rike, der også Gud og Jesus bor. Her vil man føle fullkommen glede. Har man levd et hederlig liv, men ikke tatt imot Jesus, får man en plass i det terrestiale rike. De som fortsetter å synde og ikke omvender seg, vil få en plass i den "laveste" av rikene - det telestiale riket.

Ekteskapet regnes som svært viktig i Jesu Kristi Kirke, og ektepakten varer inn i evigheten (fotokilde:jesukristikirke.no).


Som følge av at livet ikke slutter ved døden inngås ekteskap ikke "til døden skiller dere ad", men for all evighet gjennom at ektefeller og familier knyttes sammen ved evige beseglinger i templet. Man kan også døpe  avdøde slektninger som ikke ble kjent med læren og døpt da de var i live, gjennom såkalt "stedfortredende dåp".  Dette er bakgrunnen for mormonernes enorme slektsforskningsarbeide, og årsaken til at de besitter det største genealogibiblioteket i verden,  i Salt Lake City. På adressen www.familysearch.org., kan alle gratis søke opp slektninger.


Thomas S. Monson er president i Jesu Kristi Kirke (fotokilde:jesukristikirke.no).


Det er ca. 14,5 millioner mormoner i verden, og ca. 4300 i Norge. Kirken legger stor vekt på utdannelse og har sitt eget Brigham Young University i Utah. Kirken har omkring 53.000 misjonærer i arbeid rundt om i verden, driver en egen radiostasjon i USA og eier to store forsikringsselskap.

Brigham Young var mannen som viderførte kirkesamfunnet etter at Joseph Smith og hans nærmeste medarbeidere ble myrdet av motstandere i 1844, samme året som Smith stilte som presidentkandidat. Årsaken til skepsisen mot mormonerne var nettopp manges frykt for at de skulle overta den politiske makten i landet.Young ledet mormonere over til Salt Lake City og dannet et stort samfunn av trosfeller. I 1896 ble Utah tatt opp som den 45. staten i USA.


Utah er den mest religiøst homogene staten i USA. Her er ca. 63 % medlemmer av Jesu Kristi Kirke eller Jesus Christ Church of Latter-day saints, som det heter "over der". (kilde:wikipedia.org).


Mange forbinder kirken med polygami (flergifte), men det ble forbudt i kirken etter ytre press i 1890. Polygami ble praktisert i kirkens tidligste historie, etter at Smith mente å ha fått en åpenbaring fra Gud om at dette var det riktige. Tidligere nevnte Brigham Young var en av de største polygamistene med hele 55 koner.

Det finnes forsatt fundamentalistiske sekter med utgangspunkt i Jesu Kristi Kirke som praktiserer polygami, men disse er utestengt fra det offisielle kirkesamfunnet.  Dramaserien "Big Love" og dokumentar/reality-serien "Sister Wifes" på TLC Norge har bl.a. satt fokus på denne noe særegne livsstilen. I "Sister Wifes"møter vi Kody Brown og hans fire koner gjennom dagliglivets små og store utfordringer. Polygamister må delvis leve i skjul, da livsstilen er forbudt.



De største fundamentalistiske utbrytergruppene er sentrert i Arizona, Utah og Texas, og har rundt 10000 medlemmer.

Kort og greit om mormonerne (minifilm av Are Sende Osen)

Kilder: www.mormon.org/nor, mormon.dk., snl.no, wikipedia.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En nasjonalromantisk fantasi...

Det nærmer seg 17. mai. Høytid for ull, sølv og broderier. Nordlandsbunaden blir stadig kåret til Norges fineste, og det ble den også i år! Den er absolutt ganske dekorativ,  men ikke la deg lure til å tro at det var slik kystkvinnene i nord valset rundt på 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Som de aller fleste bunader er den en mer eller mindre ren konstruksjon, og et barn av den nasjonalromantiske epoken som fulgte i forlengelsen av 1814 og grunnlovsdannelsen . Bunadene var i utgangspunktet protest mot svenskene og ble brukt til å demonstrere for nasjonal selvstendighet. Hardangerbunaden var lenge regnet som nasjonalbunaden. Den ble ofte brukt av de som danset folkevisedans; et fenomen norskforkjemperen Hulda Garborg hadde blåst liv i etter å ha latt seg inspirere av den lys levende folkevisedansen på Færøyene (i Norge var tradisjonen døende). Hulda gikk i bresjen for å konstruere bunader basert på lokale folkedrakttradisjoner, men siden alt skulle være hundre prosent ekte nor

Fem religioner i en fei!

Til de fem største verdensreligionene regnes gjerne jødedom, kristendom,  islam, hinduisme og buddhisme. De tre første er nære slektninger med samme opphav. De to andre har også et nært slektskapsforhold, men er likevel mer ulike enn man kan få inntrykk av. H induisme Lakshmi - gudinnen for helse, rikdom, lykke,  og hustruen til guden Vishnu. H induismen er regnet som den eldste av de store verdensreligionene. Den oppstod i India ca. 4-5000 år f. Kr, og har ingen kjent religionsstifter. G udssynet er po lyteistisk ; de har flere guder. De viktigste er Brahma (skaperguden) Vishnu (opprettholderen) og Shiva (ødeleggeren). De fleste hinduer tilber enten Vishnu eller Shiva som sin hovedgud, men noen er også shaktitilhengere, som betyr at de tilber gudinner. V erdenssynet er syklisk : Hinduene tror at verden skapes, går under og oppstår på nytt med vel fire millioner års mellomrom. M ennesketsynet er dualistisk, man skiller mellom kropp og sjel, og mener at alt levende har en

Så lite grønn var min barndoms by...

  Malmbyen Narvik er på kols- og astmatoppen. Nå må E6 i tunell gjennom Narvik prioriteres i Nasjonal transportplan! Før valgkampen 2015 skrev jeg et avisinnlegg til fylkets aviser med overskriften «En grønnere by er en hyggeligere by» Lite visste jeg da om hvor lite grønn byen i mitt hjerte i virkeligheten er… Det er rart hva man venner seg til og dermed anser som normalt. Bor man i Narvik trenger man egentlig ikke reise ut. Verden kommer hit. Alle trailere fra Europa på vei nordover dundrer gjennom sentrumsgaten vår. Alle bilene, bobilene og motorsyklene. Og i havna ligger skip fra hele verden i påvente av at malmforsyninger, fraktet hit fra Sverige, innhyllet i en rustrød sky av støv, skal fylle jernbuken, slik at de kan ankre opp og sette fart mot hjemlige farvann. Narvik er et knutepunkt, men det koster å være midtpunkt. Det koster mer enn vi trodde. Da vi omsider fikk satt opp en støvmåler kom fakta på bordet. Til tider skyhøye nivåer av støv.

Sikhismen - en ukjent verdensreligion

Sikhismens siste levende guru - Guru (lærer) Gorbhind Singh (fotokilde: fineartamerica.com) De blir ofte tatt for å være muslimer, men det er de turbankledte som oftest ikke. De tilhører sikhismen - en stor, men forholdsvis ukjent verdensreligion. At så få vet noe om dem er egentlig urettferdig, for det finnes ca. 5000 sikher i Norge - og omkring 23 millioner på verdensbasis. Det gjør det til den femte største av verdensreligionene. Punjab (gult område) ligger nord i India mot grensen til Pakistan. Her oppstod sikhismen på 1400-tallet,  og her bor ca. 60% av Indias 19 millioner sikher. (Pakistan ble utskilt fra India i 1947 og eksisterte således ikke på den tiden). (Fotokilde: mapsofindia.com).  Sikhismen oppstod på 1400-tallet i Punjab-provinsen i Nord-India, da det regjerte et anstrengt forhold mellom hinduer og muslimer. Mogulene, muslimske herskere, styrte landet og det oppstod et ønske om å finne en vei som var hevet over stridighetene. Det fikk representanter fra

Albertine og andre "gledespiker"...

Christian Kroghs kjente maleri "Albertine på politilegens venteværelse" fra 1886-87. Orginalen er over to meter høy og tre meter bred. Albertine står nærmest politimannen i landsens klær. De som har praktisert en stund - de såkalte "offentlige fruentimmer" har råd til å være litt penere i tøyet. I Norge er det forbudt å kjøpe sex og å drive hallikvirksomhet, men sexsalg er fortsatt lovlig. Åpenlyst, og delvis aggressivt salg av sex på Oslos paradegate, Karl Johan, har fått mange til å mene at også salg burde være forbudt. Andre, derimot, er overbevist om at det uansett vil være umulig å komme "verdens eldste yrke" til livs. Kristianias hovedpolitistasjon i Møllergata 19 var et av stedene der det ble utført ukentlige helseskjekker av prostituerte.  De som jobbet i bordellene ble sjekket to ganger i uken. Problemstillingen er ikke ny. Da Christian Krogh  utgav romanen  "Albertine"  20. desember 1886, ble den beslaglagt av politiet, et

Cora Sandel - på flukt mot frihet!

     Å ikke være redd.  Å komme til et punkt der en ikke lenger er redd for noe. Da Sara Fabricius, forfatteren Cora Sandel, mot slutten av sitt liv, ble bedt om å oppsummere, var det dette hun formulerte som et slags livsmål. På den ene siden kan man si at hun selv var fryktløs i sine valg. På den andre siden valgte hun nok av og til som hun gjorde i frykt for noe annet. Det var for eksempel redselen for å bli giftet bort til "hvem som helst", kombinert med trangen til å utvikle sitt talent som førte den unge Sara bort fra trygge omgivelser i hjembyen Tromsø, til en høyst usikker bohemtilværelse i Paris.  Sara hadde en seiglivet drøm om å bli malerinne, noe hun også ble, men langt fra så vellykket som hun håpet, og langt fra så suksessrik som hun skulle bli da hun la ned penselen, til fordel for pennen. Også i det valget var frykt, eller i alle fall engstelse, en av drivkreftene. Sara stående bak sin far Jens, med moren Marga, brødrene Jens og Henry og papegøyen

Dyrevennlig strikk:)

Da jeg gikk på ungdomsskolen strikket vi hele tiden. Fanagensere og Mariusgensere, luer, votter og hansker. Tradisjonsrike mønstre og pusete akrylgensere i rosa, gult og lyseblått. Så ble det umoderne. Lenge. Inntil nå. Nå later det til at alle strikker hele tiden. Mønstre og ideer deles på nett og over kafèbordet, og pinnene går som trommestikker i de tusen hjem! Ull er blitt moderne, og alle vet at ull kommer fra sau. Så langt så godt. Men hvordan ulla produseres og hvor  den kommer fra, er faktisk ikke likegyldig, dersom du samtidig er opptatt av dyrevelferd. Søte sauer på Hauklandstrand,  på Vestvågøy i Lofoten (eget foto). Svært mye ull som selges i Norge ( også av norske produsenter) er fra Australia eller iblandet ull fra Australia, fordi det er billig. Australske ullprodusenter utfører såkalt mulesing.  De skjærer to kjøttstykker fra baken til lammene for å forhindre at fluelarver slår seg ned her og ødelegger ulla. Problemet er at dette utføres uten bedøvelse, noe som s

Mad men - sett med vår tids øyne

 For noen år siden slukte jeg en serie med tittelen Mad Men . Den beskriver miljøet blant menn og kvinner i et reklamebyrå på Madison Avenue på 1960-tallet. Den har altså ingenting med gale menn å gjøre, slik tittelen kan antyde,  men mengden alkohol og sigaretter de tyller i seg er vanvittig, særlig sett i lys av myndighetenes nyeste kostholdsråd som anbefaler  nordmenn å være totalavholdne . Tobakk ble satt i skammekroken allerede da "røykeloven" kom i 2004, men det skjedde ikke uten motstand. Mad Men tar opp flere tidstypiske tema, men er kanskje først og fremst en stilstudie fra 60-tallet. Don Draper og hans kumpaner får sigaretter og whisky til å se elegant ut. Og det viste seg å være skummelt. I følge The Telegraph økte salget av sigarettmerket Lucky Strike med ti milliarder pakker fra det året programmet startet til 2012,  noe som fikk  antirøyk-aktivister til å rase. Det hører til historien at Don Drapers storrøykende kone, Betty, dør av lungekreft sent i serien,

Brennesle - en nyttig banditt!

Du skal ikke skue planten på bladene. Den kan nok se allminnelig ut, men den er svært verdifull. Den vokser der den selv vil og brenner deg hvis du tar på den. Ikke spesielt sjarmerende, men ikke la deg skremme! Ugress er egentlig bare benevnelsen på vekster som vokser vilt og villig og ikke i pene, lydige rabatter. Det betyr derimot ikke at de ikke kan være nyttige, sunne og, i noen tilfeller, rene medisinen! Med barndommens "brenneslestikk" i friskt minne, var jeg svært forsiktig (trodde jeg) første gang jeg skulle tørke brennesler til avkok. Jeg la dem i kjøleskapet og lot dem ligge der lenge nok til at jeg mente futten måtte ha forlatt dem. Den gang ei! Med friskt mot tok jeg tak rundt neslebunten og følelsen kan vel best beskrives som å ta i et strømgjerde. Da gav jeg opp - de vant! Siden den gang har jeg kjøpt brennesle på helsekostbutikken. For brennesle må jeg ha. Klosterurter tilbyr sertifiserte urte-teer, og mange av dem er økologiske. Hvorfor?