Gå til hovedinnhold

Mad men - sett med vår tids øyne

 For noen år siden slukte jeg en serie med tittelen Mad Men. Den beskriver miljøet blant menn og kvinner i et reklamebyrå på Madison Avenue på 1960-tallet. Den har altså ingenting med gale menn å gjøre, slik tittelen kan antyde,  men mengden alkohol og sigaretter de tyller i seg er vanvittig, særlig sett i lys av myndighetenes nyeste kostholdsråd som anbefaler  nordmenn å være totalavholdne. Tobakk ble satt i skammekroken allerede da "røykeloven" kom i 2004, men det skjedde ikke uten motstand.

Mad Men tar opp flere tidstypiske tema, men er kanskje først og fremst en stilstudie fra 60-tallet. Don Draper og hans kumpaner får sigaretter og whisky til å se elegant ut. Og det viste seg å være skummelt. I følge The Telegraph økte salget av sigarettmerket Lucky Strike med ti milliarder pakker fra det året programmet startet til 2012,  noe som fikk  antirøyk-aktivister til å rase. Det hører til historien at Don Drapers storrøykende kone, Betty, dør av lungekreft sent i serien, så man kan undres på om alle som lot seg inspirere til å tenne en sigarett så alle episodene.


 I Norge trådte forbudet mot tobakksreklame i kraft 1. juli 1975. Før den tid var tobakksreklame en viktig inntektskilde for aviser og ukeblader. Det ble lagt vekt på å fremstille tobakk som avslappende, spennende, lukseriøst, identitetsskapende, og noe man fint kan drive med selv om man driver idrett og ellers er sporty og frisk. Hva du røykte definerte deg. Jeg forbinder fortsatt bestefaren min med South State. Kanskje var han inspirert av reklamer som denne?

Allerede tidlig på 1900-tallet begynte man å mistenke at tobakk var skadelig. Tidsskrift for den norske legeforening skrev en lengre artikkel om dette i 1909, men det skulle ta lang tid før advarslene nådde frem til folk flest. Tobakksreklamen som priste tobakkens gode egenskaper var nok mer tilgjengelig og langt mer appellerende. I 1952 ble en større artikkel trykket i amerikanske Reader`s digest. Den tok for seg medisinske kretsers bekymring rundt sigarettrøyking. På 60-tallet ble sammenhengen mellom røyking og kreft for alvor slått fast, men aviser og ukeblader fortsatte å trykke annonser for tobakksprodukter. Helsemyndighetene advarte nå mot farlige konsekvenser, mens reklamen lokket med frihet, nytelse og rene og milde produkter. Befolkningen ble utsatt for et krysspress, ifølge en offentlig utredning fra regjeringen. Dette pågikk helt frem til forbudet mot tobakksreklame trådte i kraft sommeren 1975.

Allerede på slutten av 60-tallet leverte den norske regjeringen et forslag om verdens første handlingsplan mot røyking.  Den ble ikke vedtatt i Stortinget. De som ville begrense røyking møtte motstand og latterliggjøring, og helseminister Dagfinn Høybråten som drev loven gjennom i 2004,  ble utsatt for drapstrusler og satt under politibeskyttelse.

Loven bidro til stor oppstandelse og frykt for konkurser i utelivsbransjen. Folk var i harnisk og frontene var harde. Hør hele historien om den norske røykeloven HER

Norske menn har vært og er de største konsumentene av tobakk. Frem til rundt 1960 røykte 65% av mennene. Kvinnene ble røykere noe senere, men i 1975 røykte 35% av norske kvinner. Nå er antallet røykende menn halvert, mens antall kvinner som røyker ligger stabilt på rundt 30%.

 


Årlig dør rundt 5000 mennesker i Norge som følge av røyking. Ifølge Kreftforeningen dør halvparten av dem som røyker over lengre tid av røykerelaterte lidelser som kreft og sykdommer i hjerte, kar og lunger. 

Folk har forlengste fått med seg at røyk dreper. I aldersgruppen 16-24 er det nå bare 1% som røyker daglig, men 2022-tall fra folkehelseinstituttet viser en oppgang i antall unge menn (og også unge kvinner) som røyker av og til. Kanskje på tide med en ny kampanje,  før festrøykerne blir avhengige?


For å vende tilbake til Mad Men; der drikkes og røykes det ikke bare til fest, men gjennom hele arbeidsdagen. Selv om det forekom og forekommer jobbrelatert drikking i Norge også, så kan det nok ikke helt sammenlignes med det som kommer frem i denne serien, eller kan det det? Nordmenn har tradisjonelt sett dyrket helgefylla, men flatfylla fantes også, i stort monn. På 1600- og 1700-tallet forsøkte man å begrense et høyt alkoholkonsum med ulike regler og forordninger. Toppen ble nådd i 1757 hvor det ble innført et generelt forbud mot all brennevinsbrenning i Norge.

 Den økonomiske liberalismen som tok form på slutten av 1700-tallet førte til at bøndene, i en lov av 1816, fikk tilbake retten til å brenne hjemme og også selge sine produkter. Dette gjorde brennerivirksomhet til landets viktigste industrielle virksomhet i de første årene etter grunnlovsdannelsen i 1814. Stor produksjon og fri omsetning førte selvsagt til økt forbruk. I 1833 regner man med at hver nordmann satte til livs sju liter brennevin i året. Alkoholproblemene gav støtet til måtehold- og totalavholdsbevegelser og innføring av avgifter og krav til skjenkebevilling.  I 1922 kom dagens ordning med vinmonopol, og i 1975 kom forbud mot alkoholreklame. Før den tid kunne man se reklame for alkoholholdige produkter i media.


På 1960-tallet ble alkoholpolitikken igjen liberalisert. Prinsippet om at det bare skulle selges brennevin i bykommuner ble opphevet i 1967, og folk fikk generelt sett en mer liberal holdning til alkohol. På 60-tallet begynte også kvinner å drikke, noe som inntil da var mer uvanlig.

I dag har nordmenn fått et mer kontinentalt drikkemønster med vin til mat, og ikke bare i helgene. Tall fra folkehelseinstituttet viser at åtte av ti har drukket alkohol det siste året, og halvparten har drukket seks eller flere alkoholenheter ved samme anledning. De eldre drikker mer enn de yngre, og menn mer enn kvinner. De med høy utdanning drikker mer enn de med lav utdanning, og de som bor i Oslo og i tettbebygde strøk av landet, drikker mer enn de som bor mer spredt.

 

 foto

Det har inntil nå vært en anbefaling om at menn ikke bør drikke mer enn 21 alkoholenheter i uken, og kvinner ikke mer enn 14. Nå er det endret. De nyeste kostholdsrådene anbefaler null enheter i uka, for begge kjønn. Så i dette perspektivet har Don Draper og hans like et spinnvilt forbruk, dog inntatt med dødelig eleganse!

Kilder: Statens institutt for alkohol og narkotikaforskning, nhi.no, Kreftforeningen, nrk.no, helsedirektoratet, regjeringen no., m. fl.
 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En nasjonalromantisk fantasi...

Det nærmer seg 17. mai. Høytid for ull, sølv og broderier. Nordlandsbunaden blir stadig kåret til Norges fineste, og det ble den også i år! Den er absolutt ganske dekorativ,  men ikke la deg lure til å tro at det var slik kystkvinnene i nord valset rundt på 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Som de aller fleste bunader er den en mer eller mindre ren konstruksjon, og et barn av den nasjonalromantiske epoken som fulgte i forlengelsen av 1814 og grunnlovsdannelsen . Bunadene var i utgangspunktet protest mot svenskene og ble brukt til å demonstrere for nasjonal selvstendighet. Hardangerbunaden var lenge regnet som nasjonalbunaden. Den ble ofte brukt av de som danset folkevisedans; et fenomen norskforkjemperen Hulda Garborg hadde blåst liv i etter å ha latt seg inspirere av den lys levende folkevisedansen på Færøyene (i Norge var tradisjonen døende). Hulda gikk i bresjen for å konstruere bunader basert på lokale folkedrakttradisjoner, men siden alt skulle være hundre prosent ekte nor

Fem religioner i en fei!

Til de fem største verdensreligionene regnes gjerne jødedom, kristendom,  islam, hinduisme og buddhisme. De tre første er nære slektninger med samme opphav. De to andre har også et nært slektskapsforhold, men er likevel mer ulike enn man kan få inntrykk av. H induisme Lakshmi - gudinnen for helse, rikdom, lykke,  og hustruen til guden Vishnu. H induismen er regnet som den eldste av de store verdensreligionene. Den oppstod i India ca. 4-5000 år f. Kr, og har ingen kjent religionsstifter. G udssynet er po lyteistisk ; de har flere guder. De viktigste er Brahma (skaperguden) Vishnu (opprettholderen) og Shiva (ødeleggeren). De fleste hinduer tilber enten Vishnu eller Shiva som sin hovedgud, men noen er også shaktitilhengere, som betyr at de tilber gudinner. V erdenssynet er syklisk : Hinduene tror at verden skapes, går under og oppstår på nytt med vel fire millioner års mellomrom. M ennesketsynet er dualistisk, man skiller mellom kropp og sjel, og mener at alt levende har en

Så lite grønn var min barndoms by...

  Malmbyen Narvik er på kols- og astmatoppen. Nå må E6 i tunell gjennom Narvik prioriteres i Nasjonal transportplan! Før valgkampen 2015 skrev jeg et avisinnlegg til fylkets aviser med overskriften «En grønnere by er en hyggeligere by» Lite visste jeg da om hvor lite grønn byen i mitt hjerte i virkeligheten er… Det er rart hva man venner seg til og dermed anser som normalt. Bor man i Narvik trenger man egentlig ikke reise ut. Verden kommer hit. Alle trailere fra Europa på vei nordover dundrer gjennom sentrumsgaten vår. Alle bilene, bobilene og motorsyklene. Og i havna ligger skip fra hele verden i påvente av at malmforsyninger, fraktet hit fra Sverige, innhyllet i en rustrød sky av støv, skal fylle jernbuken, slik at de kan ankre opp og sette fart mot hjemlige farvann. Narvik er et knutepunkt, men det koster å være midtpunkt. Det koster mer enn vi trodde. Da vi omsider fikk satt opp en støvmåler kom fakta på bordet. Til tider skyhøye nivåer av støv.

Sikhismen - en ukjent verdensreligion

Sikhismens siste levende guru - Guru (lærer) Gorbhind Singh (fotokilde: fineartamerica.com) De blir ofte tatt for å være muslimer, men det er de turbankledte som oftest ikke. De tilhører sikhismen - en stor, men forholdsvis ukjent verdensreligion. At så få vet noe om dem er egentlig urettferdig, for det finnes ca. 5000 sikher i Norge - og omkring 23 millioner på verdensbasis. Det gjør det til den femte største av verdensreligionene. Punjab (gult område) ligger nord i India mot grensen til Pakistan. Her oppstod sikhismen på 1400-tallet,  og her bor ca. 60% av Indias 19 millioner sikher. (Pakistan ble utskilt fra India i 1947 og eksisterte således ikke på den tiden). (Fotokilde: mapsofindia.com).  Sikhismen oppstod på 1400-tallet i Punjab-provinsen i Nord-India, da det regjerte et anstrengt forhold mellom hinduer og muslimer. Mogulene, muslimske herskere, styrte landet og det oppstod et ønske om å finne en vei som var hevet over stridighetene. Det fikk representanter fra

Albertine og andre "gledespiker"...

Christian Kroghs kjente maleri "Albertine på politilegens venteværelse" fra 1886-87. Orginalen er over to meter høy og tre meter bred. Albertine står nærmest politimannen i landsens klær. De som har praktisert en stund - de såkalte "offentlige fruentimmer" har råd til å være litt penere i tøyet. I Norge er det forbudt å kjøpe sex og å drive hallikvirksomhet, men sexsalg er fortsatt lovlig. Åpenlyst, og delvis aggressivt salg av sex på Oslos paradegate, Karl Johan, har fått mange til å mene at også salg burde være forbudt. Andre, derimot, er overbevist om at det uansett vil være umulig å komme "verdens eldste yrke" til livs. Kristianias hovedpolitistasjon i Møllergata 19 var et av stedene der det ble utført ukentlige helseskjekker av prostituerte.  De som jobbet i bordellene ble sjekket to ganger i uken. Problemstillingen er ikke ny. Da Christian Krogh  utgav romanen  "Albertine"  20. desember 1886, ble den beslaglagt av politiet, et

Cora Sandel - på flukt mot frihet!

     Å ikke være redd.  Å komme til et punkt der en ikke lenger er redd for noe. Da Sara Fabricius, forfatteren Cora Sandel, mot slutten av sitt liv, ble bedt om å oppsummere, var det dette hun formulerte som et slags livsmål. På den ene siden kan man si at hun selv var fryktløs i sine valg. På den andre siden valgte hun nok av og til som hun gjorde i frykt for noe annet. Det var for eksempel redselen for å bli giftet bort til "hvem som helst", kombinert med trangen til å utvikle sitt talent som førte den unge Sara bort fra trygge omgivelser i hjembyen Tromsø, til en høyst usikker bohemtilværelse i Paris.  Sara hadde en seiglivet drøm om å bli malerinne, noe hun også ble, men langt fra så vellykket som hun håpet, og langt fra så suksessrik som hun skulle bli da hun la ned penselen, til fordel for pennen. Også i det valget var frykt, eller i alle fall engstelse, en av drivkreftene. Sara stående bak sin far Jens, med moren Marga, brødrene Jens og Henry og papegøyen

Dyrevennlig strikk:)

Da jeg gikk på ungdomsskolen strikket vi hele tiden. Fanagensere og Mariusgensere, luer, votter og hansker. Tradisjonsrike mønstre og pusete akrylgensere i rosa, gult og lyseblått. Så ble det umoderne. Lenge. Inntil nå. Nå later det til at alle strikker hele tiden. Mønstre og ideer deles på nett og over kafèbordet, og pinnene går som trommestikker i de tusen hjem! Ull er blitt moderne, og alle vet at ull kommer fra sau. Så langt så godt. Men hvordan ulla produseres og hvor  den kommer fra, er faktisk ikke likegyldig, dersom du samtidig er opptatt av dyrevelferd. Søte sauer på Hauklandstrand,  på Vestvågøy i Lofoten (eget foto). Svært mye ull som selges i Norge ( også av norske produsenter) er fra Australia eller iblandet ull fra Australia, fordi det er billig. Australske ullprodusenter utfører såkalt mulesing.  De skjærer to kjøttstykker fra baken til lammene for å forhindre at fluelarver slår seg ned her og ødelegger ulla. Problemet er at dette utføres uten bedøvelse, noe som s

På leit etter grønnfôr...

Å være veganer på restaurant og cafè er ikke alltid like lett. På tur i sommer fant jeg det beste utvalget av veganmat der jeg minst forventet det. Også hjemme i Narvik kan det være en utfordring å finne veganmat på kafeer og restauranter, men noen lyspunkter finnes. Freddy`s diner og bar på på Røros viste seg, litt overraskende, å være et supert sted for en veganer. Et herlig retrounivers får man med på kjøpet, og det var det som først lokket oss inn hit. Her kan både kjøttetere og veganere få sitt. Stor veggismeny på Freddy`s! Det beste hotellet for veggiser fant vi også på Røros. Bergstadens hotell har en fantastisk frokostbuffet med alt du kan tenke deg. Salatbuffet, flust av grønnsaker og frukt. Her er alt en veganer begjærer! Også godt utvalg for folk som ikke tåler gluten eller har allergier av ulike slag. I den motsatt enden av skalaen finnes Egon Solsiden i Trondheim.  Solsiden går for å være Trondheims svar på Aker Brygge, og da kan man