Fem religioner i en fei!

Til de fem største verdensreligionene regnes gjerne jødedom, kristendom,  islam, hinduisme og buddhisme. De tre første er nære slektninger med samme opphav. De to andre har også et nært slektskapsforhold, men er likevel mer ulike enn man kan få inntrykk av.

Hinduisme

Lakshmi - gudinnen for helse, rikdom, lykke,  og hustruen til guden Vishnu.

Hinduismen er regnet som den eldste av de store verdensreligionene. Den oppstod i India ca. 4-5000 år f. Kr, og har ingen kjent religionsstifter.

Gudssynet er polyteistisk; de har flere guder. De viktigste er Brahma (skaperguden) Vishnu (opprettholderen) og Shiva (ødeleggeren). De fleste hinduer tilber enten Vishnu eller Shiva som sin hovedgud, men noen er også shaktitilhengere, som betyr at de tilber gudinner.

Verdenssynet er syklisk: Hinduene tror at verden skapes, går under og oppstår på nytt med vel fire millioner års mellomrom.

Mennesketsynet er dualistisk, man skiller mellom kropp og sjel, og mener at alt levende har en evig, udødelig og udelelig sjel; atman, som etter døden tar bolig i en ny kropp (reinkarneres), og fortsetter sin vandring i samsara (rekken av død og gjenfødsler) .

Å bli frelst i  hinduismen innebærer å slippe fri fra samsara, og oppnå frigjøring - moksha. Da opphører rekken av død og gjenfødsler og sjelen kan gjenforenes med verdensaltet eller verdenssjelen brahman. Det finnes tre veier til frelse. Handlingens vei går ut på å følge ritualer og plikter fra de gamle lovtekstene på en riktig måte, erkjennelsens vei  innebærer studier av hellige tekster og strengt askese gjennom yoga og meditasjon, ofte i et ashram (hinduisk "kloster"). Den siste; hengivelsens vei er åpen for alle kaster og handler om å tilbe og hengi seg til gudene i kjærlighet.

Det som besemmer neste gjenfødsel er karmaloven. Karma kan beskrives som summen av gode og onde/dårlige handlinger. Har man god karma blir neste gjenfødsel god, er den dårlig kan man få en dårligere gjenfødsel, f.eks i en lavere kaste, eller som et dyr.

Vedaskriftene er hinduismens hellige tekster. Divali (lysfesten) og holi (vårfesten) er to av mange religiøse fester.

Buddhisme

Lamaen - den åndelige lederen i vajrajana/tibetansk buddhisme regnes som en gjenfødelse av Avalokitheshvara, bodhisattvaen for barmhjertighet. En bodhisattva er et menneske som har valgt å gjenfødes for å hjelpe andre til frelse, i stedet for selv å tre inn i nirvana.

Buddhismen oppstod i India ca. 500 år f. Kr., og den historiske Buddha - Siddharta Gautama - regnes som religionens grunnlegger.

Gudssynet i buddhismen er i hovedsak ateistisk - altså ingen gud i tradisjonell forstand.  Mahayanaretningen ser imidlertid på Buddha som en guddommelig frelser. Theravadaretningen (som bl.a. er statsreligion i Thailand), ser på ham som lærer og forbilde.

Verdenssynet er syklisk som i hinduismen.

Menneskesynet er preget av troen på reinkarnasjon, at man fødes og dør mange ganger. Buddhister tror imidlertid ikke at mennesket har en udødelig sjel som reinkarneres i en ny kropp. Begrepet anatman = ikke sjel, står sentralt. Buddhistene tror at det som gjenfødes er de fem elementene/skandhaene; kropp, bevissthet, følelse, oppfattelsesevne og tankeevne. Hvordan gjenfødelsen blir styres av karmaloven.

Frelse i buddhismen er å slippe ut av gjenfødelsens hjul og oppnå utslokning - nirvana.

Buddhister mener mennesket må overvinne de tre sinnsgiftene grådighet, begjær og hat, dersom man vil ha slutt på følelsen av lidelse, og kunne oppnå nirvana. Man må praktisere den åttedelte veien som handler om rett  innsikt, rett moral og rett meditasjon.


Tripitaka - de tre kurvene, er buddhismens hellige skrifter. Vesak - Buddhas fødselsdag - er en av flere religiøse fester.

 Jødedommen

Yom Kippur ført i penselen av Maurycy Gottlieb.

Jødene regner sin historie tilbake til 1700 f. Kr, da Moses, ifølge 1. Mosebok, ble utvalgt til å dra med sitt folk fra Mesopotamia (dagens Irak) til Kanaan (området rundt dagens Israel). Jødene ser derfor på Israel som landet gud lovet dem.

Gudssynet er monoteistisk - Gud/Javhè er èn og involvert med den enkelte og med sitt utvalgte folk, jødene.

Verdenssynet er linært; verden skapes og opprettholdes av gud. Jødene er ikke veldig opptatt av dommedag, men ser for seg at hvert menneske må stå til ansvar for sine handlinger, og få sin endelige dom av Gud.

Menneskesynet  er positivt. Jødedommen har ingen arvesyndslære, og tror at mennesket er skapt i guds bilde, men har fri vilje til å velge det gode eller det onde.


Frelse oppnås gjennom å vise lydighet overfor gud og leve i tråd med de 10 bud som Moses mottok fra gud på Sinaifjellet.
Av de 10 bud har jødene utledet 613 mitzvot (regler) som  en jøde bør følge. Her inngår bl.a. spiseforskriftene. Jødiske guttebarn skal også omskjæres når de er åtte dager gamle. Det regnes som pakten mellom jødene og gud.


Hellige bøker er Tanach (stort sett identisk med Det gamle testamentet i Bibelen). En viktig del av Tanach er Toraen (de fem mosebøkene). I tillegg Talmud som inneholder den religiøse loven Halakha.

Høytider er bl.a. pesach; den jødiske påskefeiringen som er til minne om jødenes uttog fra slaveriet i Egypt, og Yom Kippur - forsoningsdagen, der menneskene skal innrømme sin synd og be om tilgivelse fra Gud og sine medmennesker.

Kristendommen

Troen på Jesus er veien til frelse i kristendommen.

Kristendommen oppstod i Midt-Østen, blant den lille kretsen av jøder som mente Jesus var den Messias de hadde ventet på.  Romere sluttet seg også til. Kristne ble forfulgt i flere hundre år i Romerriket, men i  380 e. Kr. ble kristendommen statsreligion, under keiser Theodosius.

Gudssynet i kristendommen er monoteistisk -  Gud er èn, men treenig, og består av faderen (gud), sønnen (Jesus) og den hellige ånd.

Verdenssynet er linært: Verden er skapt av,  og opprettholdes av gud, til den går under på dommens dag.

Menneskesynet går ut på at mennesket er skapt i guds bilde, men har fri vilje og kan velge det gode eller det onde. Mennesket har også arvesynd fordi Adam og Eva syndet mot gud i Edens hage. (Den ortodokse kirke har ikke arvesyndslære).

Frelse oppnås først og fremst gjennom å tro at Jesus er guds sønn som døde for menneskenes synder "for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" (Johannes evangelium: 3,15).  Protestantiske retninger legger særlig vekt på at veien til frelse går gjennom å tro, mens den ortodokse og katolske kirke legger stor vekt på hellige handlinger (sakramentene) i tillegg. Mange protestanter er imidlertid opptatt av at handling skal følge tro, altså at gode handlinger bør og vil komme som en konsekvens av troen.

Hellige skrifter i kristendommen er Bibelen, som består av Det gamle testamentet (identisk med jødenes Tanach), og Det nye testamentet. Det gamle testamentet handler om israelsfolket/jødenes historie, og Det nye testamentet om tiden etter Jesu fødsel, om hans liv, og det han sa og gjorde.

Høytider er jul (Jesu fødsel), påske (Jesu død og oppstandelse) og pinse (den kristne kirkens fødsel).

Islam

Profeten Muhammed som mottok Koranen fra Gud, via engelen Jibril (Gabriel).

Islam oppstod på den arabiske halvøya da Muhammed mottok Koranen og et budskap om at gud er èn, fra engelen Jibril. Araberne var i utgangspunktet polyteister.

Gudssynet er monoteistisk. Gud/Allah er èn, han er barmhjertig, skaper, dommer og allestedsnærværende.

Verdenssynet er linært. Gud har skapt verden, han holder den oppe, og den går under på dommens dag. Da blir menneskenes gode og dårlige handlinger oppsummert, og de blir dømt til paradis eller helvete.


Menneskesynet går ut på at mennesket er skapt i guds bilde til å være hans forvaltere på jorda. Mennesket har fri vilje og kan velge godt eller ondt. Islam har ingen arvesyndslære, og mennesket er ifølge islam ikke ondt, men svakt, og trenger guds veiledning for å holde seg på "den rette vei".


Frelsessynet tilsier at mennesket blir frelst gjennom å underkaste seg guds vilje (islam betyr underkastelse). Det vil si å slutte seg til islams sju trosartikler, forholde seg til rent og urent (halal og haram - haram er f.eks svinekjøtt og alkohol), og praktisere de fem søylene: 1. si trosbekjennelsen, 2. praktisere tidebønnene, 3. gi et velferdsbidrag til de fattige, 4. gjennomføre fasten i måneden Ramadan, og 5. foreta en pilegrimsreise til Mekka - hvis man har økonomi og helse til det.


Hellige bøker er Koranen som ble diktert til Muhammed via engelen Jibril, og som regnes som en nøyaktig kopi av den evige bok i himmelen.  I tillegg har islam Hadith-samlingene  som, i hovedsak, er fortellinger om hva Muhammed sa og gjorde. Disse danner et forbilde for muslimer og forteller hvordan en god muslim bør leve. De ulike retningene i islam  - sunni og sjia, verdsetter ulike samlinger av hadith.
Islam anerkjenner også (Mose)Loven og Evangeliene fra Bibelen som skrifter åpenbart fra gud, og ser på Moses (Musa) og Jesus (Isa) som store profeter.

Høytider er blant andre id-al fitr -festen som bryter fasten, og id-al-adha (offerfesten). Fasten i år starter 17. mai, og avsluttes med id-feiring 14. juni.

En forholdsvis  ukjent, men stor verdensreligion er sikhismen. Les mer om den HER