Gå til hovedinnhold

Jul under palmene:)





20. desember sa vi farvel til is og mørketid, og vendte nesa mot syd og julefeiring under palmene. Min første jul utenlands, og min første flytur som har vart i mer enn fire timer, og jeg må innrømme at sistnevnte var en prøvelse. Finlesing av Tara med juleinnlegg, menyen ombord, sikkerhetsrutinene,  og til slutt også av et motorblad min kjære hadde med, slo ihjel litt tid, men vi skulle langt; helt til kysten av Vest-Sahara, og den vulkanske perlen Gran Canria.


Kanariøyene er et selvstyrt område av Spania, men geografisk sett er det jo på kysten av Afrika, og på samme breddegrad som som Florida. Det var interessant tidtrøyte å kunne følge med på skjermene som viste hvor vi til en hver tid befant oss. Ferden gikk fra Evenes, over de britiske øyer, over Irskesjøen og langs kysten av Afrika før det peilet seg inn mot Las Palmas; hovedstaden på Gran Canaria. Da vi endelig kom frem var det nesten natt, så vi så ikke stort annet enn alle lysene fra hotellene og restaurantene. Det synet som møtte oss neste morgen, fra verandaen på Servatur Green Beach var imidlertid verd flyturen😎!




Fra leiligheten vår er det god oversikt over bassenget, strandpromenaden og Atlanterhavet.

Vi bodde på Patalavaca, ca. 1 km. fra den lille byen Aguineguìn,  og måtte selvsagt rekognosere litt i sentrum av byen første dagen. Mange fine murhus og palmer. Minner meg mye om Kardemommeby. Måtte nesten se litt etter Kardemommetrikken:)




Forstår dere hva jeg mener...?

   Torvet i sentrum.


Den søte katolske kirka i sentrum av Arguineguin.




Godt hjulpet av Per Åges mamma og hennes mann, som delvis har bodde på Gran Canaria i mange år, fant vi frem til den norske butikken La Bella i Aguineguin, et av flere steder der man kan fylle på med skandinaviske varer, hvis man føler for det.  Der jeg fant en av mine livsnødvendigheter; havregryn! Og norske pepperkaker! De hjalp oss også å finne en flott Spar-butikk i sentrum. Vi lærte fort at import fra Norge, det er dyrt det.  En boks makrell i tomat kostet nærmere 50 spenn, en tube norsk majones ca. 40,  250 gram brunost koster ca. 59,  og pepperkakene som koster 10 i Norge, kostet 38 her. Så det lønner seg nok å kjøpe spansk i lengden, men pepperkaker må man jo ha i jula, så de får passere:)




Ved siden av hotellet vårt ligger stranden i Patalavaca.


Hotellet vårt er det ytterst i bildet.

 Det begynte å bli mørkt i sekstida, og da mørknet det ganske fort, så da måtte vi prøve å fange kveldssolen😊



Vi spiste på Valentinos ved strandpromenaden den første kvelden. Jeg bestilte potet og grønnsaker, og det fikk jeg. Pent dandert til og med:)



Og så en liten skål for min kjære lillesøster Camilla, som hadde bursdagen den dagen vi reiste ned. Gratulerer så mye💖!
 

God natt💖

Dag 2😊

I dag våknet jeg litt for tidlig av meg selv, og det så fortsatt like mørkt ut som da vi la oss dagen før.  Det begynner ikke å lysne her før i åtte- halv ni-tida, og da innledet jeg dagen med en morgentur langs den fine strandpromenaden inn til Sjømannskirka i Arguineguìn. Ca. 1 km hver vei, med havet på den ene siden, hoteller på den andre, og et lett sus i palmekronene.  Også i dag var været fantastisk, ca. 26 grader i skyggen midt på dagen.  Da ble det litt tid rundt bassenget før vi tuslet til lunsj på en italiensk restaurant i byen.








Om kvelden var vi innom  mamma og stefaren min som bodde på et annet hotell litt lengre opp i fjellsida. Villa del Mar. Fra veien opp dit er det god utsikt over området.



 Ved inngangspartiet til hotellet troner jomfru Maria og minner om at dette er katolsk grunn, og at julen er like om hjørnet.





                     I hotellresepsjonen vår troner juletreet. "Og høyt i toppen den blanke stjerne..." 💖

     Dag 3 💖 Lille julaften

 
Nok en finværsdag! Før frokost spaserte jeg en liten tur sammen med mamma, stefaren min og tantebarna bort til den såkalte"Hjertøya" der bl.a. det kjente Anfi del Mar-anlegget ligger. Mens vi gikk sang vi på en av julesangene som passer til disse omgivelsene; den litt enerverende  "Feliz navidad" - og julestemningen steg! 

Hør den her! 
Og denne passer også fint:)

Litt bad og sol hører også med. Først lå vi litt rundt hotellbassenget, og siden på stranden, der bølgene tidvis var ganske høye. Juhu!





På ettermiddagen dro vi til Puerto Rico for å spise julemiddag hos Per Åges mamma og hennes mann. Vi gjorde et lite stopp i sentrum av Puerto Rico med sitt mylder av saker og ting, og la så ut på en ganske vill ferd i Taxi opp bratte og svingete veier  til Terranova (her er det bunn gass hele veien)  der utsikten var upåklagelig, og maten like så 😋






På Terranova hadde de til til og med norsk TV. Så vi fikk sett "Grevinnen og hovmesteren", og da kan julen bare komme 💓

Dag 4 - Julaften 🎀🎀

I dag våknet vi til litt kalima - altså sandstorm fra Sahara. Jeg kunne ærlig talt ikke merke noen ting, bortsett fra at det var litt overskyet, men andre mente å kjenne det i øynene og halsen. I anledning dagen gikk vi en liten "pilegrimstur" til korset, som er et kjent landemerke her på Patalavaca. En bitteliten topptur langs en smal sandsti, ikke mer enn 20-30 minutter tur-retur, men en fin og veldig populær trimtur😎 Etterpå dro jeg,  min søster og min svigerbror på julegudstjenesten som ble arrangert av Sjømannskirken i Aguineguìn, i den fine katolske kirken midt i sentrum. Gudstjenesten ble avrundt med nordnorsk julesalme. Rørende og rart i disse omgivelsene.








Julemiddagen inntok vi på mamma og stefars hotell Villa del Mar. Det føltes merkelig hjemlig. Og veldig koselig. Mamma improviserte juleribbe i mikrobølgeovn, og butikkene her tar inn surkål og rødkål, og de fleste andre norske og skandinaviske varer, så man kan virkelig føle seg "borte, altså hjemme, altså i sitt ess", for å si det med Knut Hamsun:) Nissen kom også, og han snakket ikke så mye, men vi tror han var norsk, skjønt man kan lure litt, for han delte ut både aubergin og granatepler😋😁








                      🎅 GOD JUL🎅


Dag 5 - 1. juledag 🎄

1. juledag ble det en tur til Agruineguìn sammen med Per Åges familie for å kikke litt på markedet som er der hver tirsdag. Det var visstnok litt redusert i størrelse på grunn av jula, men likevel ganske stort, synes nå vi. I det samme området finnes den norske klubben der nordmenn på øya samler seg med jevne mellom,  og en norsk butikk der man kan kjøpe VG, norske ukeblader og vaffelmix, for å nevne noe:)  Denne dagen spiste vi både lunsj og middag på kinesisk restaurant, èn i Arguineguìn, og en i Patalavaca. Passet meg fint😋







Ettermiddagen tilbrakte vi på Patalavacastranden, og der ble jeg kjent med kreftene i en stor bølge. Midt i en bølge  ble jeg dratt under vann og presset ned i sandbunnen, da bølgen trakk seg tilbake. Da jeg klarte å reise meg igjen, ble jeg dratt inn i en ny bølge og dratt under, før jeg endelig kom meg opp og fikk igjen pusten. Jeg må ærlig innrømme at jeg umiddelbart ble ganske skremt, selv om det ikke var noen reell fare på ferde, da jeg var på grunna, og vannet i utgangspunktet bare nådde meg til knærne. Men nå har jeg fått litt mer respekt for bølgene, og noen saftige blåmerker på beina..😏




Dag 6. - 2. juledag🌞 

2. juledag er som oftest familiemiddag, stearinlys og kuldegrader, eller utekveld på byen - særlig hvis man er noe yngre enn oss😁 Etter en liten morgentur langs strandpromenaden, ble det for oss en skikkelig sløvedag med mye sol på bassengkanten, og på den herlige verandaen vår.

Jeg blir stadig mer fascinert av palmene, og den fine kontrasten de danner til de hvite og gule murbygningene. De er forskjellige, har ulike bladkonstruksjoner, og under en av dem fant jeg en daddel:) Stor mer julete enn det, blir det ikke. I alle fall ikke her😄.





Det er magisk her når solen går ned, og denne dagen avsluttet vi med en spasertur mot området rundt Anfi del Mar, grunnlagt av den norske gründeren Bjørn Lyng. Her er det mye å kikke på, og man føler seg litt hensatt til Disneyworld for voksne:)








God romjul -  fra innsiden av ei julekule 😊🎄

 

Dag 7. - 3. juledag 💕

Dagen startet med morgentur der jeg fikk hilse på noen av stedets mange fine pusekatter. Det er flere katter som åpenbart er uten eiere her, men som mates av lokale og turister, og nok kan leve greit på den måten her som det går an å være ute hele året,  uten å fryse ihjel. Det går jo dessverre ikke i Norge. Jeg prøvde å gi dem litt ost, men de orket så vidt å snuse på det, så de var åpenbart ikke sultne.



Resten av formiddagen tilbrakte vi ved bassengkanten, og jeg våget meg uti bassenget for første gang. Hadde satt pris på litt høyere vanntemperatur, men det var deilig når man først var uti:) På ettermiddagen satt vi litt på Sunwinghotellet ved siden av vårt, og så solen gå ned i havet. Et vakkert skue.






Dagen ble avrundet med buffet på hotellet vårt. Og der var det litt av hvert for en veganer😋💚

🌴Andre del av ferien finner du HER

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En nasjonalromantisk fantasi...

Det nærmer seg 17. mai. Høytid for ull, sølv og broderier. Nordlandsbunaden blir stadig kåret til Norges fineste, og det ble den også i år! Den er absolutt ganske dekorativ,  men ikke la deg lure til å tro at det var slik kystkvinnene i nord valset rundt på 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Som de aller fleste bunader er den en mer eller mindre ren konstruksjon, og et barn av den nasjonalromantiske epoken som fulgte i forlengelsen av 1814 og grunnlovsdannelsen . Bunadene var i utgangspunktet protest mot svenskene og ble brukt til å demonstrere for nasjonal selvstendighet. Hardangerbunaden var lenge regnet som nasjonalbunaden. Den ble ofte brukt av de som danset folkevisedans; et fenomen norskforkjemperen Hulda Garborg hadde blåst liv i etter å ha latt seg inspirere av den lys levende folkevisedansen på Færøyene (i Norge var tradisjonen døende). Hulda gikk i bresjen for å konstruere bunader basert på lokale folkedrakttradisjoner, men siden alt skulle være hundre prosent ekte nor

Fem religioner i en fei!

Til de fem største verdensreligionene regnes gjerne jødedom, kristendom,  islam, hinduisme og buddhisme. De tre første er nære slektninger med samme opphav. De to andre har også et nært slektskapsforhold, men er likevel mer ulike enn man kan få inntrykk av. H induisme Lakshmi - gudinnen for helse, rikdom, lykke,  og hustruen til guden Vishnu. H induismen er regnet som den eldste av de store verdensreligionene. Den oppstod i India ca. 4-5000 år f. Kr, og har ingen kjent religionsstifter. G udssynet er po lyteistisk ; de har flere guder. De viktigste er Brahma (skaperguden) Vishnu (opprettholderen) og Shiva (ødeleggeren). De fleste hinduer tilber enten Vishnu eller Shiva som sin hovedgud, men noen er også shaktitilhengere, som betyr at de tilber gudinner. V erdenssynet er syklisk : Hinduene tror at verden skapes, går under og oppstår på nytt med vel fire millioner års mellomrom. M ennesketsynet er dualistisk, man skiller mellom kropp og sjel, og mener at alt levende har en

Så lite grønn var min barndoms by...

  Malmbyen Narvik er på kols- og astmatoppen. Nå må E6 i tunell gjennom Narvik prioriteres i Nasjonal transportplan! Før valgkampen 2015 skrev jeg et avisinnlegg til fylkets aviser med overskriften «En grønnere by er en hyggeligere by» Lite visste jeg da om hvor lite grønn byen i mitt hjerte i virkeligheten er… Det er rart hva man venner seg til og dermed anser som normalt. Bor man i Narvik trenger man egentlig ikke reise ut. Verden kommer hit. Alle trailere fra Europa på vei nordover dundrer gjennom sentrumsgaten vår. Alle bilene, bobilene og motorsyklene. Og i havna ligger skip fra hele verden i påvente av at malmforsyninger, fraktet hit fra Sverige, innhyllet i en rustrød sky av støv, skal fylle jernbuken, slik at de kan ankre opp og sette fart mot hjemlige farvann. Narvik er et knutepunkt, men det koster å være midtpunkt. Det koster mer enn vi trodde. Da vi omsider fikk satt opp en støvmåler kom fakta på bordet. Til tider skyhøye nivåer av støv.

Sikhismen - en ukjent verdensreligion

Sikhismens siste levende guru - Guru (lærer) Gorbhind Singh (fotokilde: fineartamerica.com) De blir ofte tatt for å være muslimer, men det er de turbankledte som oftest ikke. De tilhører sikhismen - en stor, men forholdsvis ukjent verdensreligion. At så få vet noe om dem er egentlig urettferdig, for det finnes ca. 5000 sikher i Norge - og omkring 23 millioner på verdensbasis. Det gjør det til den femte største av verdensreligionene. Punjab (gult område) ligger nord i India mot grensen til Pakistan. Her oppstod sikhismen på 1400-tallet,  og her bor ca. 60% av Indias 19 millioner sikher. (Pakistan ble utskilt fra India i 1947 og eksisterte således ikke på den tiden). (Fotokilde: mapsofindia.com).  Sikhismen oppstod på 1400-tallet i Punjab-provinsen i Nord-India, da det regjerte et anstrengt forhold mellom hinduer og muslimer. Mogulene, muslimske herskere, styrte landet og det oppstod et ønske om å finne en vei som var hevet over stridighetene. Det fikk representanter fra

Albertine og andre "gledespiker"...

Christian Kroghs kjente maleri "Albertine på politilegens venteværelse" fra 1886-87. Orginalen er over to meter høy og tre meter bred. Albertine står nærmest politimannen i landsens klær. De som har praktisert en stund - de såkalte "offentlige fruentimmer" har råd til å være litt penere i tøyet. I Norge er det forbudt å kjøpe sex og å drive hallikvirksomhet, men sexsalg er fortsatt lovlig. Åpenlyst, og delvis aggressivt salg av sex på Oslos paradegate, Karl Johan, har fått mange til å mene at også salg burde være forbudt. Andre, derimot, er overbevist om at det uansett vil være umulig å komme "verdens eldste yrke" til livs. Kristianias hovedpolitistasjon i Møllergata 19 var et av stedene der det ble utført ukentlige helseskjekker av prostituerte.  De som jobbet i bordellene ble sjekket to ganger i uken. Problemstillingen er ikke ny. Da Christian Krogh  utgav romanen  "Albertine"  20. desember 1886, ble den beslaglagt av politiet, et

Cora Sandel - på flukt mot frihet!

     Å ikke være redd.  Å komme til et punkt der en ikke lenger er redd for noe. Da Sara Fabricius, forfatteren Cora Sandel, mot slutten av sitt liv, ble bedt om å oppsummere, var det dette hun formulerte som et slags livsmål. På den ene siden kan man si at hun selv var fryktløs i sine valg. På den andre siden valgte hun nok av og til som hun gjorde i frykt for noe annet. Det var for eksempel redselen for å bli giftet bort til "hvem som helst", kombinert med trangen til å utvikle sitt talent som førte den unge Sara bort fra trygge omgivelser i hjembyen Tromsø, til en høyst usikker bohemtilværelse i Paris.  Sara hadde en seiglivet drøm om å bli malerinne, noe hun også ble, men langt fra så vellykket som hun håpet, og langt fra så suksessrik som hun skulle bli da hun la ned penselen, til fordel for pennen. Også i det valget var frykt, eller i alle fall engstelse, en av drivkreftene. Sara stående bak sin far Jens, med moren Marga, brødrene Jens og Henry og papegøyen

Dyrevennlig strikk:)

Da jeg gikk på ungdomsskolen strikket vi hele tiden. Fanagensere og Mariusgensere, luer, votter og hansker. Tradisjonsrike mønstre og pusete akrylgensere i rosa, gult og lyseblått. Så ble det umoderne. Lenge. Inntil nå. Nå later det til at alle strikker hele tiden. Mønstre og ideer deles på nett og over kafèbordet, og pinnene går som trommestikker i de tusen hjem! Ull er blitt moderne, og alle vet at ull kommer fra sau. Så langt så godt. Men hvordan ulla produseres og hvor  den kommer fra, er faktisk ikke likegyldig, dersom du samtidig er opptatt av dyrevelferd. Søte sauer på Hauklandstrand,  på Vestvågøy i Lofoten (eget foto). Svært mye ull som selges i Norge ( også av norske produsenter) er fra Australia eller iblandet ull fra Australia, fordi det er billig. Australske ullprodusenter utfører såkalt mulesing.  De skjærer to kjøttstykker fra baken til lammene for å forhindre at fluelarver slår seg ned her og ødelegger ulla. Problemet er at dette utføres uten bedøvelse, noe som s

Mad men - sett med vår tids øyne

 For noen år siden slukte jeg en serie med tittelen Mad Men . Den beskriver miljøet blant menn og kvinner i et reklamebyrå på Madison Avenue på 1960-tallet. Den har altså ingenting med gale menn å gjøre, slik tittelen kan antyde,  men mengden alkohol og sigaretter de tyller i seg er vanvittig, særlig sett i lys av myndighetenes nyeste kostholdsråd som anbefaler  nordmenn å være totalavholdne . Tobakk ble satt i skammekroken allerede da "røykeloven" kom i 2004, men det skjedde ikke uten motstand. Mad Men tar opp flere tidstypiske tema, men er kanskje først og fremst en stilstudie fra 60-tallet. Don Draper og hans kumpaner får sigaretter og whisky til å se elegant ut. Og det viste seg å være skummelt. I følge The Telegraph økte salget av sigarettmerket Lucky Strike med ti milliarder pakker fra det året programmet startet til 2012,  noe som fikk  antirøyk-aktivister til å rase. Det hører til historien at Don Drapers storrøykende kone, Betty, dør av lungekreft sent i serien,

På leit etter grønnfôr...

Å være veganer på restaurant og cafè er ikke alltid like lett. På tur i sommer fant jeg det beste utvalget av veganmat der jeg minst forventet det. Også hjemme i Narvik kan det være en utfordring å finne veganmat på kafeer og restauranter, men noen lyspunkter finnes. Freddy`s diner og bar på på Røros viste seg, litt overraskende, å være et supert sted for en veganer. Et herlig retrounivers får man med på kjøpet, og det var det som først lokket oss inn hit. Her kan både kjøttetere og veganere få sitt. Stor veggismeny på Freddy`s! Det beste hotellet for veggiser fant vi også på Røros. Bergstadens hotell har en fantastisk frokostbuffet med alt du kan tenke deg. Salatbuffet, flust av grønnsaker og frukt. Her er alt en veganer begjærer! Også godt utvalg for folk som ikke tåler gluten eller har allergier av ulike slag. I den motsatt enden av skalaen finnes Egon Solsiden i Trondheim.  Solsiden går for å være Trondheims svar på Aker Brygge, og da kan man