 |
| De ulydige straffes med tap av kroppsdeler, må betale med et øye, eller i verste fall døden. Alt ledsaget av et sitat fra Bibelen. |
"Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete" (Bergprekenen, Evangeliet etter Matteus, kap. 5, Det nye testamentet)
I to sesonger har jeg sittet klistret til filmatiseringen av Margaret Atwoods roman "The handmaid`s tale", eller "Tjenerinnens beretning", oversatt til norsk. En dypt fascinerende, og samtidig skrekkinngytende fortelling om et mulig fremtidig samfunn, der menneskenes frutkbarhet har gått (ytterligere) ned, miljøkatastrofer har herjet, og religiøse fanatister har dannet den teokratiske staten Gilead, på amerikansk grunn. Det virker først veldig fremmed. Utenkelig. Helt til man forstår at alt som styrer denne staten er hentet fra Bibelen; boka som har dannet og danner fundamentet for hele vår sivilisasjon, og som har formet den kristne kulturkrets`selvforståelse i over 2000 år.
En kristen-fundamentalistisk elite styrer samfunnet med jernhånd, og alle de "rødmerkede", de få fruktbare som er igjen, må tjene som deres slaver i jakten på barn. Strenge kleskoder viser hvem som er hvem. De grønn/blåkledte kvinnene står øverst i hierarkiet, de røde er ders tjenerinner, de gråkeldte er hvermansen, de som har tilpasset seg samfunnet slik det har blitt, med daglige henrettelser og mennesker dinglende i galgen til skrekk og advarsel, stadige gudstjenester, og streng bevæpnet overvåkning. Kvinner får ikke lov til å lese eller jobbe. De rødmerkede får kun snakke om været når de møtes. Eller lire av seg frasene; "Blessed be the fruit", besvart av et kyskt "May the lord open". Selv navnet deres er tatt fra dem, og erstattet med navnet til kommandanten, herren i huset de tjener i, og som rituelt voldtar dem hver måned, i tiden rundt forventet eggløsning. Offglen, Offred, Offwarren, osv. Offred (Elisabeth Moss), er romanens hovedperson. Hun heter egentlig June, og hennes forhistorie nøstes opp i løpet av serien der Bibel-sitatene står i kø.
I et tilbakeblikk til tiden før de har dannet Gilead, kan vi se kommandanten, Fred, og hans kone Serena - det paret June/Offred siden skal bære frem et barn for, i en intim situasjon. Mens de kler av hverandre siterer de "hageberetningen"i Det gamle Testamentet: "Da lot herren en dyp søvn komme over mannen.
Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen. Da sa mannen: «Nå er det bein av mine beinog kjøtt av mitt kjøtt.Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.» Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp». (1. Mosebok, 2. kap., GT).
Fundamentalismen starter altså på parets soverom, men stopper dessverre ikke der. De kjemper politisk for en ny samfunnsorden, basert på bibelske prinsipper.
De fruktbare kvinnene blir bosatt i et eget rom i huset til ekteparene av eliten, og "hentet ut" hver måned, rundt tiden for eggløsningen. Bakgrunnen for «seremonien» i Gilead; altså den rituelle voldtekten av de "rødmerkede", finner de i Det gamle testamentet. Nærmere bestemt 1. Mosebok kap. 30 (GT):
«Da
Rakel så at hun og Jakob ikke fikk barn, ble hun misunnelig på søsteren sin (Leah) og
sa til Jakob: «Gi meg barn! Ellers dør jeg.» Jakob ble rasende på Rakel og
sa: «Er jeg i Guds sted? Det er han som har nektet deg livsfrukt.» Da sa hun:
«Her er slavekvinnen min, Bilha. Gå inn til henne! Hun kan føde på mine knær,
så jeg også kan få barn ved henne.» Så ga hun ham Bilha, slavekvinnen sin,
til kone, og Jakob gikk inn til henne. Bilha ble med barn og fødte Jakob en
sønn. Da sa Rakel: «Gud har hjulpet meg til min rett. Han har hørt min bønn
og gitt meg en sønn!» Dette leses opp av mannen i huset før de rituelle voldtektene finner sted.
Homofili er selvsagt ikke tillatt i Gilead, der amerkanske familieverdier er vrengt og vulgarisert. Alle som blir avslørt som homofile blir drept. Dersom de da ikke er fruktbare. Da slipper de unna galgen, også om de er ulydige, men de risikerer de grusomste straffer. F.eks kan risikere å bli omskjært, slik karakteren Offglen blir. På den måten kan hun fortsatt bære frem et barn, selv om hun er skamfert. Også her finner lederskapet bibelsk støtte for sin fremferd, i Paulus` brev til romerne:
"Guds vrede åpenbares fra himmelen
over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett
(…) Kvinnene deres byttet ut det
naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet
mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn
drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.
De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. (...) De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø.
De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. (...) De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø.
Men lovene vender seg ikke bare mot undersåttene og tjenerinnene i dette systemet. Det heter seg at "revolusjonen spiser sine egne barn", og det kan man se et rått eksempel på mot slutten av sesong 2. Offred har født Serena en datter, og i en gryende engstelse over jenters manglende rettigheter i Gilead, gjør Serena et forsiktig opprør ved å be mannsstyret om at jenter må få opplæring. Hun avslutter sin appell med å lese noen setninger fra Bibelen. Reaksjonen uteblir ikke. Ektemannen beorder straff i tråd med statens lover. Serenas finger kuttes av (video over). Også dette under dekke av Matteus, kap. 5.
Også når Fred straffer sin kone med piskeslag, skjer det med Bibelen i hånd. Og som i alle fundamentalistiske regimer, religiøse som ateistiske, handler det om å hente ting ut av sin sammenheng, fokusere på det som gagner en selv, ta ting bokstavelig, og utelate den delen av skriften/religionen/ideologien man ikke liker.
Før Fred pisker Serena leser han fra Paulus brev til Efeserne (NT):
Dere
kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv. For mannen er
kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp. Som
kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt".
Han utelot imidlertid resten av det samme skriftstedet:
"Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være. På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken. Den som elsker sin kone, elsker seg selv".
Sesong 2 ender med et håp om at endring er underveis, men det gjenstår å se...
HBO Nordic har annonsert at sesong 3 kommer i 2019!
Se traileren HER
Og les mer om serien og karakterene HER
Kommentarer
Legg inn en kommentar