Tre dager i Lofoten:)

 

Etter flere dager med litt halvdårlig vær i Narvik fant vi ut at vi bare måtte røre litt på oss. Vi vurderte Finnmark, men endte opp i Lofoten. Ikke for langt å kjøre, knappe 22 mil, og vakkert uansett vær og føre. Det var litt surt og overskyet i starten, men bedret seg dag to, og den siste dagen viste øyriket seg virkelig fra smørsida:)

 Den første dagen overnattet vi på Henningsvær Bryggehotell. Henningsvær ligger bare 2, 3 mil fra Svolvær. Veien dit er ganske smal og hardt traffikert, særlig i turistsesongen. Ikke så trivelig akkurat det, men utsikten fra bilvinduet veier opp.

 Fin utsikt var det også fra frokostsalen, og maten var helt grei, skjønt det ikke var så mye for en veganer. De røde bygningene i bildet er Nordnorsk klatreskole som også driver kafè og overnatting. Et populært sted over mange år og tydeligvis fortsatt, skal man dømme etter antallet mennesker som kunne skimtes horisontalt og vertikalt i fjellene rundt det lille fiskeværet.

 

En rusletur i sentrum her er veldig koselig. Trange gater med kafeer, utstillingslokaler og butikker. Det er bare 500 fastboende her, men i turistsesongen er innbyggertallet mer enn fordoblet. I tillegg trafikkerer vogntog med varer, busser og privatbiler de smale smugene og bidrar til urban stemning i miniformat. Og noen biler er mer sjarmerende enn andre:)

 Er man glad i å shoppe kan man finne mye adspredelse her. Jeg er ingen shopper, men Per Åge måtte likevel prøve ut den fine mannfolkparkeringen som Kafè Knusarn hadde stelt i stand.

Vil man kikke, handle, eller begge deler, er Engelskmannsbrygga et godt sted å starte. Her kan man se glassblåseren i aksjon og kjøpe keramikk og glass av lokale produsenter.  

I hovedgaten finner man også fotograf Vidar Lysvoll som selger sine flotte fotografier av Henningsvær, særlig i nordlys. Ingen tvil om at stedet tar seg godt ut på vinterstid også. Under ser du ett eksempler fra hans store produskjon.

 Underveis mot Henningsvær stoppet vi ved Vågans skulpltur i "Skulpturlandskap Nordland". 

 Skulpturen er laget av den amerikanske kunstneren Dan Graham og har tittelen "Ingen tittel". Han har laget et slags trollspeil, ikke ulikt det man kan finne på tivoli. Her speiles landskapet, og man ser seg selv i ulike skabloner. Morsomt:)

 Planen var egentlig å fortsette mot Å, men tettheten av bobiler og generell trafikk fikk oss til å ombestemme oss. Vi dro heller mot Kabelvåg, og videre tilbake til perla i Lofoten, min fars fødeby, Svolvær! I Kabelvåg stoppet vi for å se nærmere på Vågan kirke, bedre kjent som Lofotkatedralen. Kirka ble innviet i oktober 1898 og er den største trebygningen nord for Trondheim med sine 1200 sitteplasser. Den måtte være såpass skulle den ha plass til alle fiskerne som kom til Kabelvåg under sesongen. 

 Altertavlen er malt av Fredrik Nikolai (Fritz) Jensen, prest, teaterinstruktør og kunstner, og var ferdig i 1869/70. På veggene ellers henger portretter av prestene som har hatt sitt virke her, det eldste helt fra 1544, altså bare syv år etter at Norge gikk over fra å være et katolsk land til å bli en del av det protestantiske Danmark-Norge. Utenfor står en statue av Hans Egede som var prest i Vågan i 1707-1718, og som siden ble kjent som Grønlands apostel, fordi han kristnet inuittene og grunnla den kristne kirke på Grønland i 1721. 

Så dro vi videre mot Svolvær, der været var i ferd med å ta seg skikkelig opp:)

Sett fra Lamholmen kan man skimte litt av det gamle Svolvær, fra tiden før cabincruiserne, hotellene og millionleilighetene... 

 

 ... men måsen er den samme, skjønt dietten muligens ikke er så sunn som i gamle dager, nå som den lever mye på "bymat" og etterlatenskaper fra turistene. 

 I Svolvær tok vi inn på Scandic Vestfjord Lofoten. Her er det fredelig selv om det er svært sentralt, godt med (gratis) parkering og fin utsikt. Dessuten ikke så dyrt, og svært hyggelig betjening. Hurtigruta legger til ved kaia og i bildet kan man se pipa av MS Richard With (som er døpt i Narvik) og det karakteristiske fjellet Svolværgeita. 

Svolvær har hatt hurtigruteanløp siden 1893, og hurtigruta  en fortsatt en viktig del av bybildet. Her forlater Richard With Svolvær havn.

 Fra uteområdet og noen av rommene på hotellet ser man over til hjellene på Svinøya der båtene tøffer forbi og møter statuen av fiskerkona som vinker ytterst på pynten. - God tur, kom hjem igjen! Les mer om statuenHER.

 Frokostbuffeten var definitivt en av de bedre, med mye frukt og grønt:) De hadde til og med egen "avdeling" med glutenfrie og veganske alternativer. DET varmer et veganerhjerte 😊💚

 

Og dette var FØR jeg oppdaget at de også hadde vegansk pålegg å by på:)

 På nordnorsk kunstnersentrum midt i sentrum hadde de jubileumsutstilling, så der måtte vi stikke nesa innom når vi først var i nærheten.

 

Litt av hvert å finne, både i utstillingen og blant produktene fra lokale keramikere og glasskunstnere.

Etter å ha ruslet litt i sentrum, sittet litt på kafè og spist en is, var det bare å vende nesa mot Narvik der skylaget hadde begynt å lette...

Hasta la vista Lofoten💙😊!