Rene rosa griser som nøffer lykkelig mens de roter i gjørma, eller bæres over et nasjonalromantisk tun mens bonden klør den bak øret. Det er reklamen. Virkeligheten er en annen. Det satte Norun Haugen fokus på da hun gikk undercover i norsk svinenæring i Griseindustriens hemmeligheter.
Hun viste oss det vi allerede burde vite, at det ikke nytter å bare komme på varslet inspeksjon hvis man vil ha sannheten om hvordan dyr har det i norsk landbruk. Da får man bare halve sannheten, og knapt nok det.
I hennes dokumentar får vi se så grove brudd på dyrevernloven at filmen har fått 15-årsgrense. Vi ser glandsede versjoner av norsk landbruk rundt oss hver dag på TV, internett og i trykte media. Reklamen er kjøpt og betalt av dem som tjener på at vi spiser kjøtt, ost, egg og melkeprodukter - med bind for øynene. Bøndene, som egentlig bare er en del av systemet, blir ganske sikkert ikke rike av det.
Nettverk for dyrs frihet (www.dyrsfrihet.no) er en dyrevernorganisasjon som jobber med uanmeldte inspeksjoner og dokumentasjon av dyrs vilkår i norsk landbruk.
De har avslørt groteske forhold på norske grisefarmer:
*Lovbrudd på 100 % av de inspiserte farmene.
*Alvorlig skadde og syke dyr.
*Purker innelåst i små metallbur.
*Griser tvunget til å sove i sin egen avføring.
*Trange betongbinger som bryter lovpålagte minimumskrav.
At nordmenn er best i dyrevelferdsklassen er i det hele tatt en seiglivet myte. Det er jo liksom så ubehagelig hvis det ikke stemmer. Men det gjør det altså ikke. Nylig postet Norun Haugen et innlegg på instagram som viser med all tydelighet at vi henger langt etter på de fleste områder. For grisens del er det særlig ille. Kun 1% av purkene i Norge har tilgang på uteareale. Betong er det vil tilbyr dem. Før ferden til slakteriet.
God middag!
Kommentarer
Legg inn en kommentar