langsomt ifra havet...

Jeg har ikke tatt sjøveien til Svolvær siden hurtigbåten fra Narvik la ned  en gang midt på 1980-tallet. Fra Skutvik går det både hurtigbåt og ferge dit, og siden denne fergeruta er en av i alt 17 fergestrekninger i Nordland som ble gratis i fjor,  måtte vi jo bare ta turen. 

Siden ingen av oss er særlig sjøsterke var det viktig å finne en dag med vindstille vær. Tirsdag ble dagen! Vi reiste fra Skutvik kl. 11.00. Vi kom som siste bil og fikk så vidt plass. Grunnen til at vi var så sene var at det stod på Torghatten Nord sine nettsider at M/F Røst, som ferga heter, var 20 min. forsinket fra Svolvær. Det stemte ikke helt, men vi kom med, og det er ingen selvfølge...

 Det ble en nydelig ferd i smul sjø, og med sol fra skyfri himmel. Etter ca. 1/12 time på havet nærmet vi oss Skrova der båten ankrer opp før den går videre til Svolvær.  Her bor det i underkant av 200 fastboende, men de har både skole og eget musikkorps. Ifølge visitlofoten er dette den ny kultplassen i Lofoten. Her er kritthvite strender, et lite fjell å bestige, kunst, sportsaktiviteter, egen millionærbenk og etter sigende også minst nedbør og flest soltimer i hele øyriket.

 Inn for landing!

 I 1860 var det 3500 fiskere og 1100 båter som rodde fra Skrova. Siden staten ville beholde øya som et fristed for fiskere, var det heller ingen væreier her. Flest fastboende,  525 i tallet, var det på 1960-tallet. 

Heimbrygga er et av flere overnattingssteder i Skrova. Vil du ha en spesiell opplevelse kan du for eksempel bo i en innredet oljetank. 

Skrova var et sentralt handelssted fra år 1700 frem til 1908, da Andreas Ellingsens sønner gikk konkurs. Om det er den samme Ellingsen som nå troner på kaia vites ikke, men selskapet driver med oppdrett og er et av Nord-Norges største havbruksselskap. 

Etter nok en halvtimes rolig seilas kunne vi kjøre i land i Svolvær. Vi bestemte oss for å rette snuten mot Henningsvær først. Avstanden er 23,5 km og tar ca. 20 minutter. Som alltid er det mange biler på veien. Også store turistbusser som snor seg på en smal vei der klatrere med blikket mot fjellsiden og syklister med tung oppakning krever at man er våken og tar hensyn. Litt kaos. Sånn er Lofoten om sommeren.

Vel fremme fant vi en ledig plass i solen. Og en is!

En leilighet her hadde kanskje ikke vært så dumt? Det er i alle fall en til salgs, ifølge skiltet.

Det yrer av liv i Henningsvær om sommeren, og med et mylder av serveringssteder, butikker og gallerier er det mye å ta seg til. Her holder også Nordnorsk klatreskole til. De trekker mange dristige sjeler til fjellene i Lofoten hele året. Mange alvorlige ulykker i fjellene i Lofoten startet kursvirksomhet som utviklet seg til klatreskolen. Narvikværingene Torbjørn Enevold og Lutta drev skolen i flere tiår,  før de valgte å avslutte og selge videre i fjor. 

Gatene her er smale, og med mange søte hus i ulike farger og fasonger.

Min favoritt er det rosa huset med den lange trappen. Inni selges klær, bl.a. vintage, ifølge skiltet. Å handle her er fristende, og butikker og gallerier har åpent året rundt. Lokale aktører og næringslivet inviterer hvert år til førjulseventyr i Henningsvær, for dem som ikke er redde for å legge ut på vinterveiene i mørketiden.

  Vår optimistiske plan var nå å dra til Svolvær og være der frem til ferga returnerte kl. 16.22, men da vi ankom fergeleiet ved Osan så køen allerede slik ut😲. Fortsatt optimistiske stilte vi oss i kø, men vi - og halve køa, måtte straks innse at slaget om overfarten var tapt. M/F Røst er ei ganske lita ferge. Sommertrafikken Skutvik - Svolvær trenger ei med mer kapasitet! 

Som mange andre måtte vi vende nesa mot Lødingen, etter en kort stopp i Lofotens perle - Svolvær 💘

Og ikke et vondt ord om Lødingen. Stedet er flott, det synes også fuglene som hadde bygd rede i skiltene over fergeleiet. 

    Her lå den langt romsligere M/F Barøy, og her var det heller ingen lang kø. Herlig!

Været var fortsatt like vakkert, så det var bare å nyte den èn times lange turen tilbake til Hamarøy!

Litt omvei, men pytt. Det er jo ferie 💛